I februar oppdaget Aftenposten en rapport fra Skatteetaten. Det som avisen da reagerte på var forslaget om ”gradere” befolkning i A, B og C. Siden har det gått opp for Aftenposten at det er mye juks med identitet i Norge og at Folkeregisteret ikke har den oversikt og kontroll som vi har yndet å tro. Men det er ikke, slik Aftenposten i dag synes å tro, ”befolkningseksplosjonen” som har tvunget frem noen endring av Folkeregisteret. Det opprinnelige behovet for prosjektet var strengt tatt ikke befolkningsvekst, men behov for å modernisere gamle systemer. Derimot er det åpenbart at høy innvandring aktualiserer de eksisterende utfordringene, slik jeg har skrevet om tidligere.
Når introduksjonen i dagens Aftenposten slår opp at 220 000 mennesker årlig blir registrert, og at bare 60 000 av disse er født i landet, forteller det meg at det har gått opp også for et par journalister at dagens innvandring er høy. Veldig høy.
220 000 mennesker blir årlig registrert i Folkeregisteret med opphold i Norge. Men bare 60 000 av disse er født i landet. Resten er innvandrere. Åpne grenser, arbeidsinnvandring og asyl- og familieinnvandring gjør at Folkeregisteret knaker.
Videre åpner saken med følgende utsagn fra direktør i Skattedirektoratet Jan Christian Sandberg:
– Vi er nødt til å gjøre noe. Vi har svakheter i systemet. Perspektivene er ganske skremmende.
Jeg oppfatter vinklingen i saken som det mest interessant («knaker», «perspektivene er skremmende»), da dette ikke så klart har blitt uttrykt før. Er det lov å tro at medie-Norge er begynt å våkne – samt at andre aktører nå er blitt mer frittalende?