Finansavisen har tidligere fortalt at de statsfinansielle svekkelsene ved dagens innvandring er enorme (for saker vi har omtalt, se lenker under). Hver ikke-vestlig innvandrer gir opphav til netto statsfinansielle svekkelser (inntekter minus utgifter) på 4,1 millioner kroner i snitt. Regjeringen har brukt netto 150 milliarder kroner siden 2005. Nettoforpliktelsen er økt med 380 milliarder til 980 milliarder kroner i 2012. Hvis den ikke-vestlige innvandringen fortsetter som nå, og skatte- og velferdssystemet ikke justeres, vil summen av påløpte og fremtidige svekkelser overstige 4.000 milliarder kroner (perioden 2015-2100).
I dag ser Finansavisen (ikke på nett) på statens pengebruk for å få innvandrere i arbeid.
De har kommet frem til at regjeringen skal bruke 290 millioner kroner de neste to årene på tiltaket «Jobbsjansen». Regjeringens suksessmål er å få 360 av 800 deltakere i jobb.
Det heter i Finansavisen at ikke-vestlige innvandrere har en sysselsettingsgrad på 53 prosent, der målet til regjeringen er å bringe sysselsettingsgraden opp på nivå med den øvrige befolkningen, det vil si 70 prosent. Tallene det vises til er fra SSBs sysselsettingsstatistikk og omfatter aldersgruppen 15-74 år. Disse vil være noe annerledes når en ser på yrkesaktiv alder (25-61 år), jf. vår sysselsettingsrapport fra 2012.
Ut fra Finansavisens tall betyr det at rundt 43.000 ikke-vestlige innvandrere må komme seg i jobb. Det betyr igjen at det reelle behovet er minst 100 ganger større enn det regjeringens tiltak, «Jobbsjansen», tar sikte på å dekke (se faktaboks).
Monner lite
Finansavisen er tydeligvis lite imponert:
– Drar regjeringen på elefantjakt med ertepistol?
– Vi har ikke fått sett på dette ennå og vi er usikre på om vi er rett adresse for spesifikke tiltak på andre departementers område, var e-post-svaret fra Finansdepartementet ett døgn etter den første henvendelsen. Departementet ønsker å komme tilbake med et oppsummeringsintervju når Finansavisen artikkelserie nærmer seg en slutt.
Hvis regjeringen lykkes med planen som Barne-, likestillings og integreringsdepartementet kalte ambisiøs, vil den ha brukt mer enn 800.000 kroner på hver innvandrer som kommer seg i jobb.
Samtidig vil fortsatt 440 av deltakerne stå utenfor arbeidsmarkedet når kurset er slutt.
Finansavisen påpeker at for å nå målet om 43.000 flere ikke-vestlige ut i jobb må hele 95.000 innvandrere gjennom «Jobbsjansen» eller lignende kursing for at disse skal komme seg i jobb. Det vil i så fall koste fra 35 til 50 milliarder kroner, avhengig av om staten må lokke deltakerne med 1G eller 2G i årlig stønad.
Flere kommer
Men som avisen påpeker: når «Jobbsjansens» 360 uteksaminerte er klare for jobb eller studier høsten 2015, har det egentlig skjedd lite om en løfter blikket. For da vil den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ha økt med rundt 50.000 dersom dagens innvandrings- og fødselstall legges til grunn.
Så statssekretær i BLD, Ahmad Ghanizadeh (SV), har utvilsomt et poeng med følgende:
– Utfordringen er at vi hele tiden får påfyll.
Hvor vellykket er egentlig «Jobbsjansen»?
Som nevnt i faktaboks fra Finansavisens om «Jobbsjansen», har denne ordningen blitt evaluert av Proba Samfunnsanalyse. Eller mer presist: det er «Ny sjanse» som er evaluert, som nå skal erstattes med «Jobbsjansen».
Ahmad Ghanizadeh har da også flere ganger, for eksempel i innlegg i Aftenposten, påstått at ordningen er svært vellykket. 22.januar i år (se faksimile) hevdet for eksempel Ghanizadeh ”at for hver krone vi investerer i forsøket Ny sjanse som gir innvandrerkvinner mulighet for å jobbe, får samfunnet seks til 11 kroner tilbake. Vi gjør nå dette mye større og permanent i form av «Jobbsjansen»”.
Faksimile fra Aftenposten 22.januar 2013
Det er mildt sagt ikke småtteri – å investere én krone og få seks til 11 kroner tilbake. Det må helt garantert kalles en suksess. Eller kanskje ikke?
Denne ”suksessen” baserer seg på evalueringsrapporten Samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse (Proba-rapport 2012-07). Her konkluderes det temmelig freidig med at Ny sjanse er regningssvarende for samfunnet, men ser vi nærmere på hvordan dette er vurdert, begynner ting å skurre. Det heter for eksempel:
”Spriket mellom nøkkeltall for de ulike prosjektene har gjort at vi ikke har lagt hovedvekten på disse nøkkeltallene ved fastsettelse av forutsetninger om kostnadene i den samfunnsøkonomiske analysen. I stedet har vi hovedsakelig basert beregningene på fem eksempelstudier. Sammen med fem arrangører laget vi budsjetter for fiktive Ny sjanse-prosjekter: I disse budsjettene inkluderte vi kostnader som dekkes av andre budsjetter i de aktuelle kommuner/bydeler.”
Så enkelt da. Fiktive prosjekter! Det har heller ikke har vært noen kontrollgruppe og ingen påvist effekt utover tre års sysselsetting. Samtidig forutsetter de full yrkesaktivitet til 66 år for noen som bare har vært trygdet fram til Ny sjanse-deltakelsen!
Det er jammen ikke vanskelig å lage suksesshistorier når én ikke trenger å forholde seg til virkeligheten.
Tidligere saker vi har publisert basert på Finansavisens avsløringer:
Innvandringen sender Norge på dunken
Jobb mer, er svaret fra Finansdepartement
Arbeidsinnvandring og økonomisk ustabilitet
På St.Hans kan vi ”feire” én billion kroner
”Vi er alle et tapsprosjekt” = villedende polemikk