Innlegg i Stavanger Aftenblad av Sidsel Nesse, 2.mai 2013, gjengitt med Nesses tillatelse.
Har høyresiden noe å lære meg om innvandring?
Jeg har alltid ledd litt hånlig av Frps utspill både når det gjelder innvandring. Siden jeg ønsker å være solidarisk med de svake, har jeg tenkt at venstresiden fører den beste politikken. Jeg har også regnet med at samfunnet vårt ville bli kulturelt beriket av andre kulturer, og at et velfungerende «multikulturelt samfunn» var mulig å oppnå. Samtidig trodde jeg at vi hadde all verdens muligheter til å bidra til å redde verden.
Jeg har foraktet innvandringskritiske røster, og må innrømme at jeg rett og slett har følt meg litt moralsk overlegen! Har jeg vært for naiv?
Det er kanskje ikke de svakeste som får hjelp?
Ifølge UNHCR kan en reise fra for eksempel Afghanistan til Norge koste rundt $15 000. De fleste må bruke menneskesmuglere for å komme hit. Mange har betalt ekstra for å få «gode» historier å fortelle, og de fleste har ikke legitimasjon. Vet vi hvem de er?
Er det de meste trengende som får opphold?
Mange innvandrere (for eksempel ca 70% av pakistanerne) arrangerer ekteskap med slektninger i opprinnelseslandet. Noen (mange?) gjør dette for at slektninger skal få visum.
Brukes våre penger fornuftig?
Det å hjelpe de svakeste som bor i flyktningeleirer, koster en brøkdel av prisen av det som det koster å bosette en flyktning her i Norge.
Blir vi kulturelt beriket?
Den norske kulturen må fortone seg som både skremmende og dekadent for mange innvandrere, og da er det ikke merkelig at en del ikke ønsker å bli en del av det store «Vi». De fleste trives best med dem som er like dem selv. Det er også vanskelig å komme seg i jobb. Dermed blir integrering mye vanskeligere enn jeg i min naivitet hadde forestilt meg.
Jeg begynner å innse at drømmen om et velfungerende multikulturelt samfunn er en utopi. Vi må bruke kreftene til å få et allerede segregert samfunn til å fungere best mulig.
Har vi råd til en fortsatt stor innvandring?
Finansavisen har publisert et innvandrerregnskap basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Dersom ikke-vestlig innvandring fortsetter på samme nivå som de siste 5 årene, vil kostnadene bli 4100 mrd kroner fram til år 2100. (tilsvarer størrelsen på dagens Statens Pensjonsfond + verdien av statens Statoil-aksjer). Tallene forutsetter at innvandrernes etterkommere får en økonomisk adferd som den øvrige befolkningen, noe de p.t. ikke har.
Går det an å være en innvandringskritisk sosialist?
Det går godt an å være for solidaritet, men kritisk til mengden innvandring. I land med stor innvandring, etableres det enklaver der innvandrere selv må ha det veldig vanskelig. Skal vi unngå dette i Norge, må vi løse de utfordringene vi har før vi evt. ønsker mange flere innvandrere velkommen.
Vi må verne om velferdsstaten. Dersom Norge ikke fortsatt kan være et velfungerende velferdssamfunn, vil vi ha lite å tilby de de aller svakeste i årene framover.
Mine ønsker for framtiden
Bør det ikke være mulig for politikere å enes om å føre en politikk der vi kan overlevere en velferdsstat sånn noenlunde slik vi kjenner den i dag til våre barn og barnebarn?