Han kalte seg Khalid Haji Ahmed da han ankom Oslo med tog fra Italia i 2002 og søkte asyl som rømling fra Somalia. Han trakk i tillegg fra fire år på alderen og ble 23 år på papiret, ikke 27 år som han vitterlig var.
Hamar Arbeiderblad har et fyldig intervju med Ap-politikeren da han ble avslørt av myndighetene som svindler.
I intervjuet sier han at han løy for å beskytte seg selv. Til VG sier han nå at løgnen ikke handlet om å få oppholdstillatelse. Det stormet også rundt Ahmed, eller riktigere Taleb, da han deltok i facebookdebatt som oste av jødehat. Da hette det at han snakket et språk ungdommen forstod.
Jeg kjenner ungdommene, og i dialog med ungdom må du bruke deres språk.
Vel så interessant er det at mannen fra Djibouti fikk hente søsken og foreldre til Norge etter at han hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Nå som han er dømt til fire måneders fengsel , to av dem ubetinget, står oppholdstillatelsen til både han og familien på spill. Men hvorfor fikk han som voksen familiegjenforening med søsken og foreldre? Det er meg en gåte, for reglene den gang i 2002 var ikke vesensforksjellige fra dagens regler så vidt meg bekjent.
Jeg skulle svært gjerne vite hvilket grunnlag familieinnvandringen bygger på.
UDI skal nå vurdere om Taleb og familien skal miste statsborgerskapet. Taleb argumenterer slik til VG om hvorfor de må få bli:
Taleb er Utøya-overlevende og mistet den ene broren sin i Utøya-massakren.
– Familien ødelagt – Jeg håper UDI tar menneskelige hensyn. Hele familien er ødelagt etter Utøya. Hjemme står det et tomt rom, sier Taleb, og legger til:
– Min gjenlevende bror kom til Norge som barn. Han føler seg norsk og snakker med bred Hedmark-dialekt.
Saken må være en kattepine for myndighetene. Får ikke saken konsekvenser i form av statsborgerskapet tas fra Taleb og familien grunnet innvilgelse på falsk grunnlag, skaper antakelig dette presedens. Samtidig er det født barn i familien her i Norge. Da står vi i så fall overfor en dragkamp om opphold (for alle?) grunnet barnets sterke tilknytning til Norge?
For Ap, som ønsker en strammere innvandringspolitikk, gjør det ikke saken enklere at mannen satt i bystyret i Hamar for Ap før han måtte melde seg ut av partiet.