Jeg har brukt halve dagen på å orientere meg hva som har foregått etter at Hege Storhaug, informasjonsleder her i HRS, den 19.mai publiserte en kronikk i Aftenposten.no om innvandringens kostnader.
Reaksjonene
En ting er nå Storhaugs budskap, som tar utgangspunkt i tall Finansavisen har publisert med ”godkjenningsstempel” fra Statistisk sentralbyrå, en helt annen ting er reaksjonene.
For det første har Storhaugs kronikk slått alle rekorder for oppmerksomhet i Aftenposten. I skrivende stund har den over 12 000 facebook-anbefalinger. Den forrige delingsrekorden i Aftenposten sto Jon Hustad for, da han fikk over 4 000 anbefalinger for sin kronikk om kulturminister Hadia Tajik og norsk kultur. I tillegg fikk Storhaug kronikk nærmere 2 000 kommentarer før Aftenposten valgte å stenge debatten. Det er så vidt meg bekjent også rekord. Langt de fleste kommentarene er svært positive til Storhaugs budskap, og selv Aftenposten får ros for endelig å åpne opp for et tydeligvis etterlengtet tema.
Moral, eller mangel på sådan
”Alle” synes å forstå at innvandring også har en økonomisk side. Det er bare en hake med det: det økonomiske aspektet kan ikke diskuteres uten at det skal tillegges et moralsk aspekt. Det prøves å gjøres umoralsk å sette innvandring inn i et økonomisk perspektiv.
Aftenposten har i dag selv synliggjort dette på en utmerket måte. I papirutgaven har de gjengitt følgende innlegg fra debatten (faksimile fra Aftenposten 22.05.13):
Hans Lund og ”Breidablikk” ønsker temaet velkommen, mens Frida Zalissa Arnesen Koanda og ”Skarven” leser den med helt andre øyne.
La meg kommentere ”Skarven” først: Alle de grupper du lister opp, om det så er narkomane, utviklingshemmede av en eller annen grad eller antall barn, behandles også i et økonomisk perspektiv. Sjekk statsbudsjettet og fagdepartementenes budsjett så vil du kunne identifisere tallene. Vi ser og hører stadig at det debatteres om mer penger hit eller dit, for eksempel knyttet til rehabilitering av narkomane, nye boligstandarder tilpasset rullestolbrukere eller størrelsen på barnetrygd og eventuell kontantstøtte. Norge har rimelig kontroll med kostnader knyttet til de nevnte grupper, og stort sett handler debattene om omfordeling av penger eller mer penger – nettopp fordi behovene uttrykkes å være høyere enn den dekning staten gir i dag. Men er det kontroversielt? Nei, hvorfor ikke, mon tro?
Vel så interessant er kommentaren til Arnesen Koanda. Hun tolker Storhaug dit hen at ”innvandring kun skal være en økonomisk gevinst”. Men innvandring, like lite som gruppene til ”Skarven”, skal kun ha en økonomisk gevinst. Ingen ville hatt noen problemer med å forstå at hvis det i Norge kun bodde narkomane, funksjonshemmede og barn, så ville Norges inntjeningsevne gå ned. Det er nettopp fordi vi har ulike grupper at vi også kan bidra til å hjelpe de som måtte trenge det.
Viktigere er således hennes budskap om at hennes afrikanske far, som har utdannet seg til elektriker, ikke får jobb. Jeg vet ikke grunnen, men en plausibel forklaring kan være at han er for dyr for norske arbeidsgivere. De tjener nemlig langt mer på å ansette en elektriker fra for eksempel Polen. Dermed glir kanskje Arnesen Koandas far inn i gruppen på rundt 700 000 personer i arbeidsfør alder i Norge som er helt eller delvis ute av arbeidslivet? Men problemet er at disse skal vi helst ikke snakke så høyt om. Vi skal heller snakke om ”behovet Norge har for arbeidsinnvandring”. Sannheten er at Norge har ikke behov for arbeidsinnvandring. Vi har den arbeidskraften vi trenger, vi må bare få flest mulig i jobb.
Røde tall
Akkurat derfor er det økonomiske aspektet ved innvandring så viktig å få opp og frem. Alle tall peker nemlig feil vei – og akkurat det har HRS i årevis prøvd å få satt på den offentlige agendaen. Og for det har vi fått mye kjeft. For fakta skal ikke frem. Vi har tvert imot blitt fortalt, også fra våre ledende politikere, og noen tviholder på det falske verdensbildet enda, at innvandring lønner seg og uten innvandring stopper Norge. Det er feil. Heldigvis har en avis, Finansavisen, i media-Norge oppdaget de røde tallene og formidlet dem. Til en oppsiktsvekkende taushet fra ledende medier som statskanalen NRK og Aftenposten.
Tallene forteller at det er store forskjell mellom innbetalte skatter og forbruk av pensjoner og stønader for ulike befolkningsgrupper i Norge. Her er det dessverre en kjensgjerning at den ikke-vestlige innvandrergruppen (merk at det er gruppen, ikke individer) som er mest kostbar for Norge. Og det samtidig med at det nettopp var innvandrere fra den ikke-vestlige gruppen som hadde høyest økning i fjorårets innvandring. Plinger det noen bjeller? Skal vi fortsette med en rekordhøy innvandring som tar knekken på norsk økonomi? Skal vi fortsette med en innvandring som tilsier at for eksempel Arnesen Koandas far ikke kommer seg i jobb?
At dagens høye innvandring koster oss dyrt har ingenting med hudfarge å gjøre. Dagens innvandring vil økonomisk ramme oss alle på sikt. Men ”noen” synes å tro at en etterlysning av åpen økonomisk styring av innvandringsfeltet er det samme som å være inhuman og ønske konflikt mellom ulike grupper.
Brune, ubrukelige mennesker
Nettopp slik, ”Brune, ubrukelige mennesker”, lyder den avskyelige overskriften til Mina Adampour, leder av Ungdom mot Rasisme, i dagens ”svar” til Storhaug. Det kan knapt kalles et svar, til det ligger det for tett opp til konspiratorisk tøv. For eksempel påstår Adampour at ”Storhaugs forsøk på å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom vitner om en ting, og en ting alene. HRS ønsker konflikter”. Å gå inn i en økonomisk debatt med et slikt utgangspunkt vitner om en ting, og en ting alene: Økonomi er ikke Adampurs sterke side. Hvis det er noe HRS ønsker så er det en bærekraftig innvandring som vil tjene alle i Norge, inkludert dem som Adampour tror hun forsvarer med sin konflikthissing. Jeg er således forundret at Aftenposten trykker slike påstander: skulle Adampours påstander tas alvorlig vil Aftenposten også sitte igjen med et ansvar for å ha videreformidlet dem.
La oss derfor heller se litt på Adampours behandling av det hun kaller ”nyanser”, alle utsagn hentet fra SSBs Erling Holmøy (gjengitt i Klassekampen 20.april), som hun hevder Storhaug selektivt overser:
«Hovedutfordringen for velferdsstaten er ikke innvandringen, men eldrebølgen»
Her synes Adampour å gå i den fellen at hun tror innvandrere ikke blir eldre. Med dagens innvandringsprofil, mange kommer i voksen alder, vil det tilsi at eldrebølgen også vokser med innvandringsbølgen.
«Begrepet «innvandrerregnskap» har fått mer oppmerksomhet enn det fortjener»
Noen snakker innvandrerregnskap (og gjerne Klassekampen), men de fleste snakker innvandringsregnskap. Men som følelsesladet uttrykk har regnskapet fått mer oppmerksomhet enn det fortjener ja. Derimot har innholdet fått langt mindre oppmerksomhet enn hva som er nødvendig. For eksempel ideen om at vi alle er ulønnsomme. Det er ikke riktig, gitt at vi snakker innebetalte skatter og avgifter og uttak av pensjoner og andre stønader. Etnisk norske går i pluss, men for det Norgesregnskapet (det er vel lov å snakke om?) går vi alle i ”minus”. Gjett hvorfor? Jo, fordi Norge bruker mer penger enn hva befolkningen betaler inn – vi bruker av oljefondets avkastning (etter den såkalte handlingsregelen). Og akkurat det forklarer Holmøy: ”I gjennomsnitt forbruker vi litt mer velferd enn vi betaler i skatt. I dag får vi dette til å gå rundt ved å bruke avkastning fra oljefondet gjennom handlingsregelen.”
For øvrig er det vel heller Adampour som fremstår som selektiv ved sin henvisning til Holmøy i Klassekampen. For Holmøy er rimelig klar på en ting, nemlig at innvandringen til Norge har størst fordeler for innvandrerne selv. Det er svært interessant når vi snakker Norgesregnskap som inkluderer et innvandringsregnskap.
Holmøy siteres videre på at skattene må økes. Men hvorfor må skattene økes? Jo, de må økes fordi en rekke mennesker, og stadig flere, lever av dem som jobber og betaler sine skatter og avgifter. Hvor lenge orker de samme det? Men Holmøy uttaler også et annet alternativ: nemlig at velferden kuttes. Det vil si at de som jobber i dag for å finansiere dem som ikke jobber kanskje må forvente både å stå lengre i arbeid og få avkortet sin pensjon. Alt dette for at vi skal videreføre en innvandring som ikke er økonomisk bærekraftig?
Nei Adampour, du gjør liten suksess med ting du ikke kan. Derimot vil HRS aldri kalle deg ubrukelig. Anstendighet er det mest vesentlige i enhver debatt, selv om Aftenposten lar deg overstige disse grensene. Samtidig er de visstnok redde for at noen skal synke ned på ditt nivå, derfor har de lukket all debatt med følgende forklaring:
Kjære alle debattanter: Takk for bidrag i nettdebatten så langt. Diskusjonen etter Hege Storhaugs innlegg – Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster? er blitt større enn vi har kapasitet til å moderere, derfor ber vi dere formulere dere i selvstendige avisinnlegg, og sende forslag til [email protected]. Vi vil forsøke å samle opp flere innlegg og publisere et utvalg på aftenposten.no i løpet av uken!
Så Storhaug og HRS må nok bare mobilisere for flere som gjerne tar mannen heller enn ballen.