Peter Normann Waages kronikk, Verdighetens pris, stod på trykk på mandag. Han åpner med feil: det er ikke SSB som har regnet seg frem til 4,1 millioner kroner per ikke-vestlig-innvandrer i påløpte og fremtidige statsfinansielle kostnader ut dette århundret. Regnestykket har Finansavisen gjort etter å ha hentet tallmaterial ut fra SSB.
Waage mener samfunnslønn er løsningen. At alle får en grunnlønn fra staten. Han viser ingen regnestykker, ingen tall knyttet til velferdsstatens bærekraft. Ikke overraskende, da det luftige tanker som presenteres.
I dag har jeg dette tilsvaret til Waage i Aftenposten:
Ikke engasjert for det gode Norge
Petter Norman Waage åpner kronikk om innvandringen med feil tall og feil kilde (24.juni). Korrekte tall er: en ikke-vestlig innvandrer belaster statsfinansene med 4,1 millioner kroner i snitt i et livsløp. Regnestykket tilhører Finansavisen (13.april), tallmaterialet tilhører Statistisk sentralbyrå.
Waage liker ikke slike regnestykker. Det handler om menneskesyn. Vi setter ikke prislappen på mennesker, sier han. Men vi regner på alt annet? Barnehageplass?
Bryr han deg så lite om levekårene til de som kommer etter deg? Menneskesyn?
Waage synes det er interessant å peke på personen meg som et tap for statsfinansene. Interessant nok sier SSB det vil lønne seg for finansene at nordmenn får flere barn (Finansavisen 10.mai). Ja, slike tall kom frem i en rapport fra Human Rights Service i år, ”Skatte- og trygderegnskapet for Norges husholdninger”. Norske husholdninger går noe i pluss (3 752 kr), vestlige noe i minus. Når alderspensjonen holdes utenom inntektsregnskapet er det dramatiske bildet slik: Forskjellen mellom vestlige innvandrere og norske husholdninger blir da hele 81 000 kroner året. Blant ikke-vestlige husholdninger (minus flyktninger) øker forskjellene fra 28 000 kroner til 108 000 kroner.
Nei, jeg beklager ikke at jeg refererer dårlige nyheter. Det beklagelige er at folk som Waage ikke lider av engasjement for det gode Norge.
Som den danske samfunnsrefseren Poul Henningsen formulerte seg om fremtiden: ”Alt det folk med ubehag nekter å høre noe om, blir avgjørende for våre vilkår årtier senere.”