Netttkronikken til Hege Storhaug 19.mai om medienes taushet rundt Finansavisens avsløringer av innvandringens kostndaer fikk en enorm respons fra publikum med over 14 000 anbefalinger til facebook og neste 2 000 kommentarer før Aftenposten så seg nødt til å stemme kommentarfeltet. SSB så seg tjent med å «oppklare» de faktiske forhold nå sist fredag. Slik svarer Hege Storhaug SSB i dag i samme avis.
Er 4 100 milliarder kroner mye?
Når man kjører i stikk motsatt retning av hva man trodde, er det én ting som er viktigere enn alt annet: Kjør debatt om riktig tolking av tallene er om det går i 108 eller 110 kilometer i timen.
Jeg er forundret. Statistisk sentralbyrå (SSB) skal være en nøytral instans som leverer tall. Tallene er det opp til oss andre å tolke, ikke minst våre politikere, og derav handle. Men SSB vil kanskje noe mer. De vil også levere de politiske konklusjonene av tallene, eller?
Ikke plass til alle
Forsker Erling Holmøy og rådgiver Birger Strøm i SSB kan i sin kronikk 7. juni ikke finne en eneste feil i tallene som Finansavisen presenterte i april, tall som er utgangspunktet for det som burde være vår tids viktigste spørsmål: hvordan gjenvinne kontroll over Norges husholdning? Gjennom en hodeløs innvandring har våre regjeringer de siste 40 årene gjort hva ingen familie med sunn økonomisk sans ville ha gjort, nemlig å invitere så mange til fest at man utpå kvelden går tom for både mat og drikke og der deltagerne også klager på at det ikke er plass til alle på dansegulvet.
La meg presisere følgende: Jeg har ikke pekt på enkeltpersoner, slik SSB feilaktig hevder. Å påpeke at gjennomsnittshøyden er på 3, 25 meter er ikke et angrep på alle sjiraffer. At SSB beregner hva en barnehageplass koster, er ikke å angripe barn.
Stort tall
Finansavisen avdekket gjennom SSB’s egne tall at hvis de siste fem årenes innvandring fortsetter, gir vi fra oss hele oljeformuen og mer til. Regnestykket er: En ikke-vestlig innvandrers livsløp koster staten i snitt 4,1 millioner kroner, og 4 100 milliarder kroner er et riktig anslag for denne innvandringens kostnader dette århundret. Men SSB liker ikke at jeg bruker tallene, som i min kronikk på Aftenposten.no 19. mai. Og tallet er så stort, mener SSB, fordi perioden er så lang, hele 86 år.
Men vent nå litt. Ja, 86 år er lenge og 4 100 er et stort tall. Men deler vi 4 100 milliarder kroner (minus allerede påløpte 486 milliarder), på 86 år, da får vi 42 milliarder kroner i året. Og dette er «best case», for i dette tallet ligger SSBs forutsetning om at andregenerasjons skatte- og trygdeprofil blir en blåkopi av den norske befolkningen. En merkelig konklusjon, all den tid man jo bare kan gå til SSBs egen rapport Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2010, og forutsetningen havarerer med et brak. Så nei, det har ikke sluttet å snø om vinteren, i alle fall ikke ennå.
Antydningen om at 42 milliarder pr. år i 86 år egentlig bare er en bagatell, gir det mening? Tja, hva med å spørre samferdselsminister Marit Arnstad? På boken hennes satte Jens Stoltenberg inn 38 milliarder kroner for bruk i 2013. Hva med å spørre Grete Faremo, som styrer både innvandring, domstol og fengselsvesen? Med 42 milliarder på boken i år hadde hun hatt 12 milliarder ekstra til onkel politi.
Småpenger liksom?
Og 42 milliarder er fire milliarder mer enn de 37,7 milliardene Regjeringen vil betale ut i sykepenger i år. Små tall?
Jeg venter spent på kronikken fra SSB hvor de forteller hvor stusslig pengebruken til Stoltenberg har vært.
To tunger?
Eller taler SSB med to tunger fordi denne mistrøstige saken kan tjene Frp? Ville SSB gått ut med politisk advarende fane dersom saken tjente Ap? For i Finansavisen har Holmøy faktisk sammenlignet innvandringen med et pyramidespill, og Regjeringens Perspektivmelding er klinkende klar: Innvandring er slettes ikke løsningen på pensjonskrisen. Tvert om. En reduksjon av innvandringen vil redusere fremtidige statsfinansielle utfordringer.
SSB spår at nordmenn blir minoritet i Oslo rundt 2040. Igjen er nok SSB på glattisen, for den pågående innvandringen er så høy at dette kan skje allerede mot slutten av 2020-tallet, har Human Rights Service påvist. Mener SSB at den demografiske omveltningen vil få konsekvenser for Oslos økonomi? Pluss, minus, ingen endring?
Er India rikere enn oss?
Innvandring lønner seg i en forstand: Den øker BNP, forteller SSB. Er økt BNP målet for norsk økonomisk politikk, eller er målet et høyest mulig BNP pr. innbygger? India har som kjent høyere BNP enn Norge, er de rikere enn oss?
SSB er i sin kronikk opptatt av å understreke hvor usikre de fremlagte tallene er. Går denne usikkerheten bare én vei? Eksempel: SSBs tall bygger på sysselsettingsraten fra 2006. Det var året før finanskrisen da andelen innvandrere i jobb var høyere enn i dag. SSB forutsetter også at innvandrere i snitt har det samme konsumet av offentlig tjenester som nordmenn flest. Enhver som har besøkt et Nav-kontor, et fengsel, en politistasjon, et sykehus, forstår at den forutsetningen er tvilsom.
Hvorfor er SSB så redd for tallenes usikkerhet oppover? Hvis tallet 4 100 milliarder er så lite i den store sammenhengen, da spiller det vel ingen rolle for SSB å regne litt på hva som skjer hvis forutsetningene deres svikter.
Ett skritt tilbake
Og hvis SSB er så misfornøyd med tolkningen av egen rapport, da kunne de kanskje vært mer presise i formuleringene? SSB tok to skritt frem da de laget rapporten. Nå tar de ett skritt tilbake når de forstår at det finnes mennesker der ute som klarer å oversette deres økonomiske hieroglyfer til alminnelig norsk, eller?
4,1 millioner kroner. 42 milliarder kroner. 4 100 milliarder kroner. Småpenger. Og husk dette: SSB mener regnestykket må inneholde «de fordelene som innvandrerne selv opplever ved å flytte til Norge» (!).
La oss ta øvelsen som en nesten samlet norsk presse gjør hver gang tvilsomme rapporter legges frem om innvandringens påståtte gunstige økonomiske konsekvenser. La oss stikke hodet i sanden og gjenta: Innvandring lønner seg.
Bare vi sier det ofte nok, blir det kanskje sant?
Som i Sverige?
Et avgjørende spørsmål er om den demografiske revolusjonen som Norge opplever vil sprenge forutsetningene i SSBs regnestykker. Kanskje endres den norske produktiviteten, arbeidsdeltagelsen faller, flere grupper marginaliseres, og alle som i dag er avhengige av velferdsstaten kan rammes. Kanskje vil den folkelige tilliten falle og konfliktnivået øke. Kanskje vil det gå så langt at Norge anno 2025 vil ligne litt på Sverige på forsommeren 2013.
På sikt vil da SSB få rett: 4 100 milliarder kroner var ikke et stort tall.
Det var veldig lavt.