Niall Ferguson er brite, innvandrer til USA, historiker og høyreorientert. Dagens Klassekampen (ikke på nettet) har et tosiders oppslag på bakgrunn av foredraget i Oslo.
Ferguson peker på Kina for å bygge oppunder sin påstand om at den skandinaviske velferdsstaten er et internasjonalt forbilde:
– For eksempel har Kina beveget seg ganske dramatisk i motsatt retning siden slutten av 1970-tallet. I en samtale jeg hadde med en av regimets økonomiske rådgivere, kom det fram at de ønsker å ha et minimalt sosialt sikkerhetsnett, og det var langt fra slik at de så på Skandinavia som foregangsland. De ønsket snarere å unngå de feilene som er begått i Europa.
Ferguson peker på det HRS så mange ganger har understreket: for å videreføre velferdssaten slik vi i stort kjenner den i dag må vi få til en optimal økonomisk og verdimessig integrering, og assimilering av sistnevnte. Folk må ha følelser av tilhørighet i den norske befolkningen, hvis ikke raseres lojaliteten til systemet.
Dersom velferdsstaten skal fungere, trengs en følelse av tilhørighet i befolkningen, og det må være relativt enkelt å bevege seg mellom sosiale klasser, mener han.
– Dersom du sier til meg at den danske samfunnsmodellen er så bra at den bør utprøves i USA, vil jeg spørre om du tuller. Det vil ikke eksistere et politisk mandat for en slik modell. Selv ikke for demokratiske velgere vil skattenivået i Danmark være mulig å akseptere.
Ferguson bruker betegnelsen skremmende om kombinasjonen velferdsstat og multikulturelle samfunn.
– Problemene med å forene den skandinaviske velferdsstaten med det multikulturelle samfunnet virker nokså skremmende, sier han, og viser til opptøyene i Stockholm for noen uker siden:
– Det er ikke oppmuntrende.
– Er det en av de største utfordringene for de skandinaviske samfunnene?
– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om et land jeg bare har vært i noen timer. Men statistikkene over arbeidsledighet er ganske urovekkende, og da tenker jeg ikke bare på de som er født i utlandet, men også på andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere. Folk som ikke er integrert; det må være den store hodepinen. Men det er et stort problem i hele Vest-Europa, ifølge den britiske historikeren.
Så blir man sikkert det visse vil kalle ”fjordmansk”: han frykter betydelige sosiale konflikter, noe ethvert oppegående og velinformert menneske burde frykte.
– Jeg tror at de sosiale kløftene mellom innvandrere og ikke-innvandrere i de store europeiske byene vil generere mye konflikt framover, sier Ferguson, og trekker fram en folkegruppe som er hyppig nevnt i integreringsdebatter.
– Et av problemene har for eksempel vært at man praktisk talt har gitt asylsøkere fra land som Somalia penger i hånda uten å gjøre et skikkelig forsøk på å integrere dem. Men disse problemstillingene kjenner min kone mye bedre.
For de som ikke vet det: han er gift med Ayaan Hirsi Ali, den vel mest vellykkede asylsøkeren/flytningen fra Somalia til Europa.
Temaet for foredraget i Oslo var Vestens fallende innflytelse i verden. Ferguson argumenterte blant annet med at det økonomiske senteret beveger seg fra vesten i retning Kina.
– På slutten av 1970-tallet var den gjennomsnittlige amerikaner 22 ganger rikere enn den gjennomsnittlige kineser. I dag er den gjennomsnittlige amerikaneren bare fem ganger rikere enn kineseren. Bevegelsen mot en balansert verden er den viktigste hendelsen i vår tid, sier Ferguson.
Det er de høye offentlige utgiftene, ikke minst gjennom velferdsgoder, som blant annet har ført til at gapet mellom vesten og Kina minsker.
– Den offentlige gjelden i mange vestlige land gjør det mulig for dagens generasjon å leve på kommende generasjoners regning. Ifølge økonomen Laurence Kotlikoff må USA innføre en skatteøkning på 64 prosent, eller kutte offentlige utgifter med 40 prosent for å eliminere budsjettunderskuddet. Det viser hvor stort dette problemet er, sier Ferguson.
Kjernen i Fergusons argument er at de ikke-vestlige landene har begynt å leve etter klassiske vestlige dyder som streng arbeidsmoral og økonomisk konkurranse kombinert med en vitenskapelig revolusjon, overgang til moderne medisin og innføring av forbrukersamfunnet.
– Gapet mellom Vesten og resten blir stadig mindre fordi de ikke-vestlige landene har kopiert den vestlige samfunnsmodellen med industrialisering og urbanisering. Samtidig som de sentrale institusjonene i Vesten nå er i ferd med å forringes. Vesten er i ferd med å stagnere, sier han.