Innvandring

Neda og gråtekonene

”En familiefar fra Jordan har løyet seg til opphold i Norge på statens bekostning i over 10 år. Så blir han avslørt og utvist.” Ingvald Godal har interessante erfaringer knyttet til barn som rives opp og sendes til noe helt nytt og ukjent.

Innlegg sendt HRS fra Ingvald Godal, blant annet tidligere politiker for Senterpartiet og Høyre.

En familiefar fra Jordan har løyet seg til opphold i Norge på statens bekostning i over 10 år. Så blir han avslørt og utvist. Han og familien blir sendt tilbake til eget hjemland. Da reiser det seg et hylekor. Den stakkars datteren har levd hele sitt liv her, kjenner ikke noen annen tilværelse enn den i Norge, har alle vennene sine her. Derfor må hun få lov til å bli. Hun og dermed også hele familien. Det settes fram krav om at barn som har vært her i 3 år og deres familier automatisk skal få opphold i Norge.

Jeg jobbet i Afrika i 7 år, og fikk en sønn der. Da han var 5 år var min tid ute og hele familien dro hjem til Norge. Min sønn kjente da ikke noen annen tilværelse enn det herlige livet i Afrika, i det fantastiske varme klimaet og den frodige naturen. Der hadde han sine venner og lekekamerater. Der sovnet han til akkompagnementet fra trommene i landsbyen hver kveld. Der han likte seg så godt. Men jeg tok ham altså til iskalde Norge. Der han ikke kjente noen, og der alt var så fremmed. På grunn av sønnen skulle jeg selvfølgelig ha blitt i Afrika, i det minste til han var ute av redet. Etter gråtekonenes Neda-konserter har jeg forstått det. Men konsekvensen må jo da bli at nordmenn som får barn i utlandet og blir der i noen år, for all del ikke må reise hjem igjen.