Det er ikke underlig at særlig pakistanere i England (Bradford, Huddersfield, Manchester-området, altså West Midlands), har fortsatt med praksisen siden de begynte å entre bomullsfabrikkene på 50-tallet. Nå har denne gruppen hatt rundt 60 år på å sette foten ned for både overgrepene som følger i kjølvannet til disse ufrivillige ekteskapene, kvinnediskrimineringen, og den systematiske ødeleggelsen av barns liv gjennom medfødte genetiske misdannelser grunnet foreldrenes familiebånd. Dertil anses denne praksisen som den sterkeste forklaringsvariabelen på hvorfor pakistanere befinner seg på bunnen sosialt i England. De makter ikke å tre ut av den kollektive tvangen, samt det å skulle holde verdier innen slekta og hjelpe familiemedlemmer til et nytt liv i England. Henter man søskenbarn på den pakistanske bygda i fjellene i Kashmir (der britiske pakistanere flest kommer fra), blir det uintegrerbart for den store majoriteten.
Kanskje det virker paternalistisk av meg, men jeg mener pakistaneren i England trenger hjelp, ikke minst også for å lette på den sprengte kapasiteten i helsevesenet. De har gjennom to generasjoner – 60 år – bevist ettertrykkelig at de ikke makter å frigjøre seg uten harde tiltak, og harde tiltak vet vi historisk fra kvinnekamp, arbeiderkamp, kamp for barna, for homofile, gjøres med loven i hånd.
Britene må si nei til innvandring gjennom nye ekteskap med søskenbarn og tremenninger. Politikeren må si nei til ekteskap også blant søskenbarn i England. Selvsagt vil ikke sistnevnte ha særlig effekt, da man jo kan bo sammen med en shariaekteskapskontrakt (nikah) hentet i moskeen. Uansett må et slikt forbud også på plass for å fortelle aktuelle hva som er dwen offisielle holdningen, og brudd på engelsk lov i moskeene må politiet forsøke å slå ned på.
Her artikkel fra rights.no fra 2005, altså åtte år siden, der lenken dessverre er brutt:
Den ledende politikeren i England på tema knyttet til integrering, Ann Cryer fra Labour Party, krever nå forbud mot søskenbarnekteskap. En fersk undersøkelse i England viser at pakistanere står for 30 % av alle barnefødsler der misdannelser oppdages, dette til tross for at kun 3,4 % av alle barn som fødes årlig i England har pakistansk opprinnelse. Cryer vil nå ha forbud mot søskenbarnekteskap. Det estimeres at hele 55 % av britisk pakistanere giftes med søskenbarn. I Bradford, som er tett befolket av pakistanere, anslås det at mer enn tre av fire pakistanere som er gift, har giftet seg med søskenbarn.