På en pressekonferanse i Paris lørdag 06.07.2013 la stifterne frem en tipunktserklæring om målene for det nye rådet, som skal bygge på universelle rettigheter og likhet for alle. Det krever blant annet ”skille mellom stat og religon”, ”frihet til å kritisere religioner”, ”forbud mot alle begrensninger av den ubetingede frihet til kritikk og ytring under dekke av religion” og ”frihet til ateisme”. Videre vil det arbeide for ”forbud mot alle kulturelle eller religose skikker som bremser eller hindrer kvinnenes selvstendighet, vilje og likestilling” og ”forbud mot kjønnssegregasjon”.
Fransk parallell – fra 1766
Stifterne knytter an til en hending i fransk historie fra 1766. da adelsmannen Jean-François Lefebvre de la Barre ble torturert, henrettet og etter sin død brent på bålet for å ha nektet å ta av seg hatten da en religiøs prosesjon gikk forbi og for å ha sunget nidviser om presteskapet. I Frankrike står han i dag som symbol på ofrene for religiøs intoleranse. Flere av opplysningstidens filosofer, som Voltaire, forsvarte ham, men uten å vinne frem. Etter den store franske revolusjonen i 1789 blew han rehabilitert og i Paris er det reist en statue av denne adelsmannen ved toppen av taubanen opp til Montmartre. En gate like ved kirken Sacré Coeur er oppkalt etter ham, Også andre byer har gater og statuer til ære for ham. de la Barre var den siste som ble henrettet for blasfemi i Frankrike.
”I dag finnes det utallige Jean-François Lefebvre de la Barre som trues, tortureres, fengsles og tas av dage for apostasi (religiøst frafall), blasfemi (gudsbespottelse) og kjetteri og for å nekte å bøye seg for islamistisk diktat,” skriver stifterne av rådet.
Rådsmedlemmer fra mange land
Rådet har rundt tretti medlemmer av forskjellig nasjonalitet – de er opprinnelig fra Marokko, Algerie, Pakistan, Iran, Senegal osv. En av initiaivtakerne er den 28 år gamle palestineren Waleed Al-Husseini, som i 2010 ble fengslet flere ganger og til tider torturert av de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, anklaget for ”blasfemiske ytringer om Profeten”. I alt har han tilbrakt ett år i fengsel for å ha lagt ut sine meninger på internett. Redningen ble å flykte til Frankrike, der han har fått asyl, Blant de mange talerne på den påfølgende pressekonferansen var den tunisiske filmskaperen Nadia El-Fani, som risikerer fem års fengsel hvis hun reiser tilbake til Tunisia etter at hun lagde en islamistkritisk film om den tunisiske revolusjonen i 2011 med tittelen ”Ni Allah ni Maitre” (”Verken Allah eller Herre”), og iranskfødte Maryam Namazie fra det britiske rådet Council of Ex-Muslims of Britain. En tilsvarende organisasjon finnes også i Tyskland.
Dødstraff for apostasi
Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som samler 65 islamske land, har i en årrekke arbeidet for å få internasjonale organisasjoner og fremfor alt FN til å erklære ”sverting av religioner” (”denigration of religions”) og spesielt av islam til en kriminell handling, slik det allerede er i en rekke land. Målet er at forbud skal nedfelles i alle lands lovverk. Og apostasi kan straffes med døden i land som Saudi-Arabia og Iran. Stifterne av det nye rådet har derfor utsatt seg for enda større fare enn de allerede var i med å gå offentlig ut med navn og bilde. Men deres Facebook-side fikk 600 ”liker” allerede rett etter pressekonferansen. En av stifterne, marokkanskfødte Atika Samrah, som har hatt opphold i Frankrike i fem år, uttrykte det slik: ”Vi vil være talerør i Frankrike for eks-muslimene som avviser den usannhet at enhver muslim er muslim for alltid. Det er ikke sant.”