I dag bekler Ola Borten Moe førstesiden av Dagens Næringsliv (DN) med sitt, i beste fall, lite gjennomtenkte budskap: ”Vil ha flere innvandrere”.
–Vi må slutte å problematisere noe som er et så stort gode for Norge. LOs skepsis er en meningsløs bruk av tid og energi, sier Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe.
Olje- og energiministeren mener skepsisen mot at Norge nå er på innvandringstoppen i Europa er «ubegrunnet», «rar» og «teoretisk».
– Ser du gjerne at arbeidsinnvandringen stiger?
– Ja, sier Borten Moe.
Men han presiserer at han selvsagt ikke kan si noe om nivået, ettersom det er behovet for arbeidskraft som styrer innvandringen.
At det er behovet for arbeidskraft som skal styre innvandringsnivået høres tilforlatelig ut, men for alle som har fulgt en smule med i debatten så vet vi at rundt 600.000 mennesker i arbeidsfør alder allerede er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Og vi vet at stadig flere arbeidsinnvandrere havner på NAV. Og vi vet at stort sett all sysselsettingsvekst i Norge i fjor ble tilskrevet ny innvandring. Dette har da også fått LO til å reagere, både i frykt for sosial dumping og fordi nordmenn, kanskje særlig de unge, presses ut av arbeidsmarkedet. LO-økonom Liv Sannes har forklart til DN at «hvis det kommer nye innvandrere som er villige til å godta lønns- og arbeidsvilkår som er dårlige fordi alternativet er verre, presser det arbeidslivsstandarden og kan dermed gjøre det mindre attraktivt for nordmenn å fortsette i de bransjene.»
Borten Moe mener derimot at LO gjør mellom «oss» og «dem». Han har heller ingen tro på at sosial dumping er noe problem, til det er vårt arbeidsmarked for godt regulert hevder han.
– Jeg er uenig i LOs problembeskrivelse. Vi trenger arbeidsinnvandringen for å løse oppgavene i hele landet, og innvandringen gjør det mulig å utvikle velstandssamfunnet til stadig nye høyder. Da er det ikke riktig å snakke om oss og dem. De som vil begrense arbeidsinnvandringen må fortelle oss hvilke arbeidsoppgaver de mener ikke burde vært utført. Hvilke veier skulle ikke vært lagt, hvilke bygg skulle ikke vært oppført, hvilken jord skulle ikke vært dyrket eller fisk skulle ikke vært filetert? spør Borten Moe.
Han har ingen tro på at sosial dumping er noe stort problem.
– Vi må jo ha et av de mest gjennomregulerte arbeidsmarkedene i verden, og det er bred enighet om at det er norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Vi har et omfattende virkemiddelapparat som sørger for at det er sånn. Jeg kan ikke garantere for at det ikke finnes enkelteksempler på overtramp, men mitt inntrykk er at vi har god kontroll, sier Borten Moe.
Eksempler henter Borten Moe fra sin egen familiegård på åttitallet og fra hotellet der årets landsmøte til Sp ble holdt:
– Hadde ikke pappa fått en kontingent polske studenter til å plukke jordbærene hver sommer, ville ikke jobben blitt gjort. I Loen, der vi holdt landsmøte, serverte og ordnet det folk fra 24 nasjoner. Hvis ikke de hadde vært der, ville heller ingen andre i bygda hatt et hotell å arbeide på. Det er ikke slik at uten arbeidsinnvandring ville lønnen til bærplukkerne eller servitørene vært høyere. Det ville ikke vært et arbeid å gå til.
( … )
– I mange distrikter er det arbeidsinnvandring som sikrer aktivitet og bosetning. Statistikken viser befolkningsvekst i alle landets fylker. Jeg kan ikke tenke meg at det ville vært tilfelle uten at så mange vil komme hit og jobbe.
Borten Moes romantiske holdning til arbeidsinnvandring er utvilsomt preget av egne erfaringer med jordbærplukkere, til hotellansatte i en eller annen bygd og den innvandringsdrevne befolkningsveksten der alle sitt ønske først og fremst er å bidra tilsamfunnet. Men to tanker i hodet evner ikke Borten Moe å ha samtidig. Ikke minst skyldes det at Borten Moe fullt og fast tror at det er mulig å sammenligne Norge med USA.
– Jeg tror veldig sterkt at de samfunnene som lykkes, og som alltid har lykkes, er samfunn som folk ønsker å flytte til. Det er sunn fornuft. Våre venner i USA er det fremste eksemplet. De tiltrekker seg fremdeles folk fra alle verdenshjørner. Det er nesten vanskelig å overdrive betydningen av høy arbeidsinnvandring for et lands vekst og velstand, sier Borten Moe.
Det er ikke første gang at Borten Moe hevder dette, men da Finansavisen gjerne ville ha han til å utdype denne holdningen forble han taus. Ikke minst siden arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard i NHO sa til Finansavisen at det er meningsløst å sammenligne innvandringen i Norge og USA. Stikkordet er enkelt og greit velferdsstat. Norge er en velferdsstat, USA ikke. Om det kommer aldri så mange ulønnsomme innvandrere til USA, så er det ikke de lønnsomme (via staten) som betaler for dem.
I Norge er det motsatt. Men det skjønner ikke Ola Borten Moe bæret av.