Innvandring

Forskjellsbehandling til besvær

Flyktninger og asylsøkere venter i gjennomsnitt tre måneder for å få tak over hodet i Trondheim kommune. Andre bostedsløse må vente fire ganger så lenge, eller i snitt over 13 måneder på det samme tilbudet. Noen må vente i flere år.

Det er ikke bare det private boligmarkedet som er nådeløst i Trondheim om dagen, melder Byavisa, for også de som har problemer med å skaffe bolig i det åpne markedet på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold, må belage seg på stadig lengre ventelister og knallhard kamp i det hardt pressede kommunale boligtilbudet.

Det er ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og Trondheim kommune som gir det tragiske bilde av den kommunale boligsituasjonen. I 2012 kom det inn 1.033 nye søknader om kommunal bolig. Per 5.august år har kommunen allerede mottatt 1.193 nye søknader.

Ventelister

I 2012 stod det totalt 512 husstander på venteliste. Kun hittil i 2013 er 509 nye husstander satt på venteliste.

Innbyggertallet i Trondheim øker og presset på leieboliger tilspisser seg, men Trondheim kommune synes å overse disse realitetene. Det totale antallet kommunalt disponerte boliger har gått ned noe siden 2010.

Lederen i Trondheim SV erkjenner boligmangelen, men noe erkjennelse av hva som er årsaken til problemet synes ikke å være tilstede:

– Det er ingen hemmelighet at det er stort press på kommunale leiligheter i Trondheim, men i budsjett og økonomiplan er det satt av penger for kjøp av leiligheter de neste årene. I tillegg fant vi rom for 15 millioner ekstra til kommunale leiligheter i forbindelse med siste årsoppgjør. Dette vil gi noen flere leiligheter, men SV erkjenner at dette ikke er tilstrekkelig, sier Ottar Michelsen, leder i Trondheim SV.

Han og SV har tro på flere leie-før-eie prosjekter i Trondheim. I praksis er dette samarbeid med ikke-kommersielle aktører som for eksempel boligbyggerlag.

– De som flytter inn kan inngå en langtids leiekontrakt hvor boligen kan overtas av de som leier over tid. Dette er svært positivt, men det gir oss den utfordringen at vi må stadig skaffe nye leiligheter som erstatter de som blir solgt.

SV har også foreslått at kommunen bør bruke noe av midlene i det kommunale kraftfondet for å kjøpe opp leiligheter i Trondheim som så kan leies ut.

– Dette har vi så langt ikke fått flertall for. Vi mener dette ville gitt et veldig viktig bidrag i leiemarkedet og fått ned køen på kommunale leiligheter.

Bygg mer

Venstres gruppeleder i Trondheim, Jon Gunnes, mener det ganske enkelt er god økonomi å satse mer på bygging av kommunale leiligheter.

–  Jeg har jobbet mest for de som står i lang kø og som blir losjert på hotell i stedet for at Trondheim kommune kjøper eller leier leiligheter. Et eksempel er «Ola» som bodde på hotell et år til en utgift på 208 000 kroner. De to siste årene vet jeg at det har vært mellom 40 og 60 personer som har fått rett til bolig, men som har bodd på hotell. Dette må være mye dyrere for kommunen enn å kjøpe eller leie leiligheter, understreker han.

Gunnes mener det er tydelig at det er mange som sliter med lav inntekt i Trondheim.

– Mange av disse er berettiget kommunal leilighet. Fattigdommen blir bare større og større. Venstre vil hjelpe de som trenger det mest, og da må en storsatsing på boliger for husstedsløse til, forklarer han.

Arild Hoven i boligavdelingen i Trondheim eiendom, erkjenner at antallet kommunalt disponerte boliger har gått ned noe siden 2010. Men alt skal bli bedre: Kommunen investerte for 55 millioner i kommunale boliger i 2012. I 2013 forventes det en investering på cirka 75 millioner, og i 2014 og 2015 over 150 millioner per år.

Men spørsmålet som får stå ubesvart: Og regningen skal gå til?

Interessant er også denne artikkelen fra Byavisa fordi den starter ut med et problem som den ikke går videre på. Nemlig at flyktninger og asylsøkere venter i gjennomsnitt tre måneder på kommunal bolig, mens andre i gjennomsnitt venter over 13 måneder og noen i flere år. En slik forskjellsbehandling er ikke bra i seg selv, men den vitner også om at Trondheim kommune påtar seg forpliktelser som den ikke er i stand til å oppfylle, med mindre at det går ut over andre trengende.

Men selvsagt, det er jo slikt vi ikke skal snakke høyt om.