Jeg har sluttet å harryhandle kylling og svinekjøtt på Nordbysenteret. Grunnen er tredelt: hensyn til dyrevelferd (kjøttet er ”masseprodusert”), miljøhensyn, og jeg vet ikke om dyret er halalslaktet. Sistnevnte er aktuelt i disse tider i Danmark, der ikke minst Dansk Folkeparti har satt søkelyset på at dansk kultur går ned på knærne for islamsk kultur og hiver danske mattradisjoner og dyrevelferd på båten. Dette har vært med på å løfte partiet opp til 20,2 prosent på siste meningsmåling, høyere oppslutning enn noensinne.
Ikke underlig at folk reagerer, mener jeg. Hvorfor skal dansk kultur tilpasse seg krav fra en gruppe som utgjør knapt tre til fire prosent av befolkningen? Og la meg skynde meg å legge til følgende: det er kanskje vel så ofte at kravene kommer fra personer som er ikke-muslimer, de såkalte ”velmenende”. Jeg legger altså ikke skylda på muslimer generelt, men ”de velmenende” og forstokka/bokstavtro talspersoner for muslimer.
Debatten i Danmark har vært så omfattende at statsminister Helle Thorning i det første møtet med pressen http://denkorteavis.dk/2013/tophistorien-41/ etter sommerferien, så hun seg nødt til å ta opp temaet, og slik spille seg inn på Dansk Folkepartis banehalvdel.
Saken eksploderte i media i sommer da det ble avdekket at alt oksekjøtt som serveres pasientene på Hvidovre Hospital er halaslaktet I et land som har religionsfrihet har man altså innført det som kan kalles religionstvang. Gang etter gang er det i tillegg de senere årene avdekket at svinekjøtt, og dermed tradisjonelle danske retter, er tatt bort fra menyer i barnehager, i skolekantiner osv. Men det mest kritikkverdige er at borgerne ofte ikke vet at kjøttet de spiser er slaktet ved at strupen på dyret kuttes med Allahs velsignelser.
(En liten parentes her: hvorfor serverer et sykehus oksekjøtt? Hvorfor tas det ikke hensyn til pasienter som er hinduer?)
Man må spørre seg: hvorfor er det blitt slik at offentlige institusjoner tar retten til selvbestemmelse ut av munnen på folk? Hvorfor skal ikke folk vite hva de faktisk putter i seg?
Argumenter som kommer fra institusjonene om hvorfor de kjører halaslakt, er at det forenkler matproduksjonen og –serveringen: alle får det samme. Det er samme tankegang som Venstrepolitikeren Abid Raja la på bordet da han mente at alle innsatte i fengslet skulle spise halakjøtt.
Det mest praktiske ville vært om fengslene bare førte halalmat, for da slipper kjøkkenet å styre med så mange ulike mattilbud. Nordmenn har ingen problemer med å spise halal-kjøtt, og dersom de ønsket svin kunne de fått dette ved siden av. Dette ville løst mange problemer.
(At muslimer med ett ikke er nordmenn, kan man jo notere seg med interesse.)
Det er et ubestridelig faktum at gjennom adskillelse av kirke og stat vokste våre frie vestlige samfunn frem. At offentlige institusjoner er med på å løfte inn religion igjen i samfunnet vårt, er høyst diskutabelt. Ikke minst når også religionen er en helt annen enn den kulturarven som samfunnet vårt bygger på, der kristendommen er en helt uløselig del.
I Norge har vi lite debatt i toneangivende medier om denne utviklingen som dansker flest vil ha seg frabedt. Folket vil ha merket kjøtt som er halalslaktet Men det handler om langt mer enn mat. Det handler om hvilke andre religiøse krav man skal gi etter for? Når settes foten ned? Skal Islamsk Råd få lov til å ha hånden på rattet i spørsmålet om den frie ytring? I spørsmålet om kjønnsdeling? Hvorfor er det slik at én ny religion i Norge prioriteres foran alle andre nye religioner, noe vi ser hver eneste gang fastemåneden er over og politikere løper til moskeer med fagre taler til forsamlingene? Hvorfor er det ikke likebehandling?
Hvorfor gis islam så mye makt? Svaret lar jeg ligge og sveve i luften.
At det serveres ytterst lite svinekjøtt i barnehager i Malmö, trengs heller ikke utdypes