Hichem Sellini er en del av undergrunnsbevegelsen i Tunis som arbeider for et sekulært demokrati. Sellini har skrevet et brev til Kikki Brill om en av de unge jentene som forlot Tunis og dro til Syria for å tjene Allah ved såkalt sex-Jihad. Brevet er oversatt av Kikki Brill.
Lamias Syria
Da Lamia hørte om hvordan hun kunne oppnå Allahs kjærlighet, forstod hun ikke at hun manglet kunnskap om islam i krig. Hun forstod ikke at hun ble forvandlet til en sexslave for jihadistene i landet, langt hjemmefra. Hun trodde på ordene i fatwaen om at hun tjente Allah ved å tilby seg selv som hustru til de modige krigerne som kjempet for ham. Lite ante hun at hun skulle erobres seksuelt hver gang disse krigerne kom hjem fra slagmarken.
Krigen i Syria nådde et crescendo samtidig som Lamias sinn ble omgjort til et brennende ønske om å gjøre noe, bety noe for sin skaper. Hun lot seg overbevise om at hun ville gjøre en heroisk innsats i krigen mot fiender av islam. En tidlig morgen forlot hun derfor familiens hjem og la ut på en reise gjennom Tunisia til den libyske byen Benghazi sammen med andre unge jomfruer. Fra Libya gikk reisen videre til Tyrkia. Der ble de ført over grensen til Aleppo i Syria.
Lamia ble svært overrasket over hvor mange kvinner og unge jenter som levde i det gamle sykehuset, omgjort til en leir. Hun kom dit sammen med en tunisisk mann som kalte seg Abu Ayyub. Men den virkelige lederen av leiren var en væpnet gruppe som kalte seg Omar. En av Omars menn overtok henne og sendte henne inn i et rom der vakter stod klare til å lære henne opp som sexslave for Allah. De hånte henne, fornedret og voldtok henne til hun ikke var en ung jomfru lengre men en underdanig nittenåring som ville gjøre alt som heretter ble avkrevd. Den unge jenta som reiste til Syria for å ære sin skaper ble deretter satt i arbeid. Hun tilfredsstilte pakistanere, afghanere, libyere, tunisiere, irakere, saudiarabere og somaliere – en endeløs rekke av menn invaderte alle hennes kroppslige åpninger med slik tyngde, slik kraft, at menneskeheten ble fornedret.
Hun mistet tellingen i takt med at verdigheten langsomt ble kvernet i stykker. Så mange menn. Så uendelig mye smerte. Det hendte at hun fikk øye på bortførte kvinner og små jenter som kom til leiren i ly av mørket sammen med jihadistene. Kvinner og barn som førtes bort til mørke rom for å tilfredsstille perversitetene til krigende menn. Som om de brukte dem til å vaske av seg det uhyggelige de hadde utført der ute i slagmarken.
En kvinne døde av torturen hun ble utsatt for da hun forsøkte å flykte, fortalte Lamia og andre tunisiske kvinner som greide å komme seg til Kasserine. Ved grenseovergangen Ben Guerdane ble Lamia og de andre kvinnene stoppet. I følge en kunngjøring laget av hennes familie i Tunisia, bevitnet de at hun hadde vært i Syria i den hensikt å inngå jihad ekteskap. Lamia ble ført til et senter der hun gjennomgikk medisinske tester. Det viste seg at hun var gravid i femte måned og at hun var infisert med AIDS. I skam tok hennes familie i mot henne i landsbyen der hun vokste opp, som ligger mellom hovedstaden og Bizerte. Der førte de henne inn i et rom og stengte døren. Familiens største håp er at Lamia vil dø før barnet blir født så de begge kan begraves og glemmes.
Jeg stiller følgende spørsmål til staten som tillater fatwaer om midlertidig ekteskap for å gi krigende jihadister tilgang på rene kvinner. Hvem har skylden den dagen Lamia er død?
Ifølge medieoppslag har hundrevis av tunisiske jenter reist til Syria i respons på fatwaen om seksuell jihad. Fatwaen om sex-Jihad kan ha blitt utstedt av en saudisk lærd sjeik.
Hichem Sellini/Kikki Brill