Da HRS på begynnelsen av 2000-tallet gikk ekteskapsmønsteret til utvalgte innvandrergrupper og deres barn nærmere etter i sømmene, første gang publisert i boka «Feminin integrering» (2003), var det ikke måte på «forklaringer» på hvorfor statistikken viste at de nesten uten unntak giftet seg med en av samme opphav som seg selv, og at hovedvekten av også 2.generasjon (norskfødte med innvandrerforeldre) hentet ektefelle i foreldrenes opprinnelsesland.
Statistisk sentralbyrå (SSB), som leverte tallene, kunne berolige oss med at «det går seg til over tid» og ellers ble HRS bortforklart med at det var så få unge som hadde giftet seg, så det ville nok ordne seg når denne gruppen ble flere. (For øvrig er dette aldri et argument når SSB formidler tallene for 2.generasjon i høyere utdanning.)
Gifter seg med sine egne
En ny undersøkelse fra Rockwool Fonden viser når 2.generasjon (som fortsatt er et gangbart begrep i Danmark, i Norge heter det nå noe så elegant som «norskfødte med innvandrerforeldre») gifter seg, så skjer det med en ektefelle med samme etniske bakgrunn som dem selv. Ekteskap mellom 2.generasjon og dansker er nesten like så sjelden som i foreldregenerasjonen.
Seniorforsker Marie Louise Schultz-Nielsen mener at mange avholder fra å gifte seg med en danske, fordi det av «kulturelle og religiøse forskelle er for risikabelt.»
– Har man fælles baggrund, så har man sandsynligvis en forventning om, at det er nemmere at få et velfungerende ægteskab. Det er et langt større sats at gifte sig med en dansker, siger hun til Ritzau.
I undersøkelsen medvirket 741 menn og kvinner i alderen fra 25 til 54 år fra Tyrkia, Pakistan, Irak, Libanon og tidligere Jugoslavia. Blant dem er tre av fire gift med en fra opprinnelseslandet.
Kun hver fjerde er gift med en med av annen etnisk opprinnelse, og blant dem er det ytterst sjelden en etnisk danske. Eksempelvis har kun 3 prosent av de pakistanske og 2 prosent av de tyrkiske kvinnene inngått ekteskap med en dansk mann.
Selv etter 50 år
Resultatet er ifølge professor Garbi Schmidt, Institut for Kultur og Identitet på RUC, påfallende:
– Det vidner om, at etnicitet og kulturel baggrund har stor vægt. Også selv om det er grupper, som har været i landet i snart 50 år, siger Garbi Schmidt.
Scmidt står bak en undersøkelse fra 2004 med 600 unge innvandrere som ble spurt om hvorfor de ikke giftet seg med en danske. Svaret som gikk igjen, var at de kulturelle barrierene er for store.
– Selv om de unge efterhånden overtager mange af danskernes mønstre, så er der stadig nogle forventninger til, hvem man gifter sig med. Både i familien, men også hos de unge selv, siger Garbi Schmidt.
For tregt med integreringen
Venstres integreringsordfører, Inger Støjberg, mener at de nye tallene med all tydelighet viser at det går for langsomt med integreringen.
– Jeg er sikker på, at der stadig er for mange indvandrerforældre, som blander sig for meget i, hvem deres børn skal danne par med, siger hun.
Men kan saktens spørre om hvilket tidsperspektiv som ligger i at med «tiden» vil nok alt bli så mye bedre.