Rights.no fikk tillatelse av Sandberg i oktober i fjor å publisere VG-kronikken i sin helhet. I jakten på Siv Jensen og Christian Tybring-Gjedde den siste tiden, der media ville ha dem til å unnskylde ordbruken (”snikislamisering”) glemte media Sandbergs kronikk. Her foreslår Sandberg eksempelvis dette:
”Vi må ha en ideologisk kartlegging av islamske trossamfunn, der de som verdimessig motarbeider det norske demokratiet, ikke kan forvente offentlige midler”. Dette skulle man anta var mer sprengkraft for et journalistkorps som ikke er kjennetegnet med kompetanse på islam.
Her er hele kronikken:
- § Radikal islamisme har befestet seg i Norge rett foran øynene til en tafatt regjering.
- § Tror regjeringen at den islamistiske fremveksten er en form for ideologisk influensa?
- § Som vil gå over bare regjeringen gir det de mener er rett medisin, det vil si flere skattekroner og dialog?
21.september trakk tusenvis av personer mot Youngstorget etter fredagsbønnen. Gjennom Oslos gater gikk grupper på flere hundre menn med armen i været, mens det gjallet Allahu Akbar (Allah er større) og takbir (begrep som gjerne brukes for å uttrykke motstand). Denne gangen var det motstand mot en amatørmessig antiislamsk film, produsert av en ukjent person i USA. Muslimer mente seg krenket, mens mange henviste til grunnpilaren i samfunnet vårt: ytringsfrihet. Ytringsfriheten tok da også en annen gruppe i bruk samme dag. Utenfor USAs ambassade samlet om lag 100 salafister seg, som heller ikke skyr vold for å omvelte Norge. De vil bruke det frie norske demokratiet til å skape sitt ”shariaparadis”.
Vanlige muslimer taper
Disse kreftene har erklært krig, krig mot ytringsfriheten og frihetsverdier som er hele grunnlaget for det gode samfunnet de nyter så godt av. La meg slå fast følgende: Denne krigen er det først og fremst vanlige muslimer i Norge som vil tape på. Derfor forventer hele Norge at også disse uttrykker sin takbir. Når vil de muslimske miljøene i Oslo samle 6000 personer på Youngstorget for å uttrykke sin motstand mot radikal islam? Der det i klare ordlag, via plakater og faner – Ja til kjønnslikestilling! Ja til ytringsfriheten! Nei til sharialover! – slås fast at de fleste muslimer i Norge støtter opp om verdisettet Norge er tuftet på. Inntil denne dagen opprinner, påstår jeg følgende:
Det pågår ingen snikislamisering i Norge eller Europa for øvrig. Islamiseringen pågår for åpen scene.
Da de første signalene om ekstremistisk islam kom, var de fleste altfor engstelig til å gjøre noe med det. Frykten var å bli stemplet som rasist og fremmedfiendtlig. Samme mekanismer ser vi i dag, rasismekortet, og nå også det hjelpeløse begrepet islamofobi, trekkes raskt som en beskyttelse mot kritikk. Frykten for rasiststemplet er berettiget nok, det kan FrP underskrive på.
Men FrP har ingen skjult agenda, for i motsetning til de andre politiske partier har vi hele tiden stått støtt på frihetsverdienes side.
Krav som særregler
Jeg registrerer nå at de andre partiene kommer haltende etter, ikke minst har Ap innsett at de verdimessig har vært helt ute av kurs. Nå vil de stramme inn, men nå har også problemene vokst seg adskillig større: Muslimske kvinner (og jenter) tildekkes i økende grad, og det kreves endog respekt for bruk av niqab. Elever forlanger bønnerom. Fanger nekter å spise annet enn halamat. Særregler i fastetiden (ramadan). Egne fridager (id). Kjønnssegregert undervisning. Fritak fra undervisning. Sharia i norsk rett. Shariafinansiering. Særegne skilsmisseregler. Unge menn som drar på jihadistisk kamptrening, eller i direkte krigshandlinger, i utlandet. Og dessverre: listen kan gjøres lengre.
La meg også peke på noen forhold som burde fått alle til å våkne for lengst. Undersøkelser avdekker at i Tyskland setter 40 prosent av 15 år gamle muslimer islam foran demokrati. 37 prosent sier endog at de ønsker sharia i Europa for alle muslimer. I Storbritannia vil 37 prosent av unge muslimer (16-24 år), erstatte britisk grunnlov med sharia. 40 prosent av britiskmuslimske studenter mener det samme. Over 30 prosent sier til og med at det er legitimt å drepe i Allahs navn. I Sverige sier 30 prosent av alle unge i alderen 18-29 år, nei til demokrati og ja til diktatur, av forskere betegnet som ”helt skremmende”.
I Norge har vi ingen liknende undersøkelser. FrP vil at verditilstanden blant unge og ulike organisasjoner kartlegges. Ikke minst er en organisasjon som Islam Net ved Høgskolen i Oslo interessant. Den har visstnok over 2000 medlemmer, og etter hva jeg forstår er deres arrangementer på skolen både kjønnssegregert og preget av hyllest av shariastraffelover. Ønsker disse saudiske tilstander for det fremtidige Norge?
Jeg har ikke tenkt å lukke øynene for den virkeligheten som utspinner seg, uavhengig av hvilket miljø ekstremismen slår røtter i. Det har ingenting med fremmedfiendtlighet eller ”islamofobi” å gjøre. FrP aksepterer ikke diskriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Det er derimot ikke den enkelte som avgjør hvorvidt en handling er diskriminerende eller ikke, det er det rettsapparatet som avgjør. Vi er alle like for loven.
Økt likestilling
Fellesskapet fordrer at alle er med. Det er i enkelte innvandrermiljøer at likestillingen har kommet kortest. Disse miljøene må stimuleres til økt likestilling, ikke minst ved å delta i fellesskapet på arbeidsmarkedet. Da integreres barna lettere, som igjen kan bidra til å motvirke utviklingen av ekstremisme. Vi må ha nulltoleranse for religiøse særkrav, ikke minst i skolen. Vi må ha en ideologisk kartlegging av islamske trossamfunn, der de som verdimessig motarbeider det norske demokratiet, ikke kan forvente offentlige midler.
Det er fellesskapet som skal stå først, ikke særrettigheter til grupper.