Politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt mener at politibetjent Stein-Robin Kleven Bergh – som offentlig tjenestemann – opptreden på sin egen Facebookprofil er så graverende at han er avskjediget, det vil si: oppsigelse på dagen.
En arbeidsgiver har mulighet til å avskjedige en arbeidstaker på dagen hvis vedkommende har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Et slikt grovt pliktbrudd/vesentlig mislighold tilsier at arbeidstaker ikke har rett til å bli i stillingen under behandlingen av saken (med mindre retten bestemmer dette).
Stein-Robin Kleven Berghs profilbilde på Facebook.
To kommentarer
NTB melder at ifølge Bergh er det to Facebook-kommentarer som er årsaken til avskjedigelsen.
Den første kommentaren falt i vår da Bergh ble spurt av en venn hva han ville fått som straff om han slo ned en person. Bergh svarer at han vil bli tatt for legemsbeskadigelse, at det ikke er verdt det og ber vennen gå lovlige veier med konfliktsituasjonen.
Altså: Bergh fraråder å slå noen ned.
Den andre kommentaren er knyttet til en pressekonferanse av statsminister Jens Stoltenberg (Ap), der Bergh skriver:
«Krapylet har styrt i ÅTTE år uten å få til annet enn forfall av landet!»
Krapyl – utover folkeskikk
Politimester Bakke bekrefter overfor NTB at Bergh er avskjediget. Han viser til at saken ble behandlet i ansettelsesrådet 22. august, og at årsaken til avskjedigelsen er måten Bergh har brukt Facebook på.
– Det er en del av instruksen som politibetjent at man må tenke på at man er offentlig tjenestemann og uttrykke seg på en sånn måte at det ligger godt innenfor folkeskikken, sier Bakke.
Det har i tillegg blitt spekulert i om Berghs profilbilde på Facebook var en del av saken, et bilde der Bergh har på seg politigenser. Men dette avviser Bakke, om ikke helt, så delvis:
– Men det gjør ikke saken noe bedre at han fremstår utad som offentlig tjenestemann, sier han.
Bakke sier at avskjedigelsen er basert på en bestemmelse i tjenestemannsloven som ikke forutsetter formell advarsel.
– Bestemmelsen sier at man kan avskjediges dersom man ikke opptrer på en slik måte at man har den fornødne tillit som man må ha som offentlig tjenestemann, sier han.
Den fornødne tillit?
Jeg vet ikke hvem politimesteren sikter til nå han sier at politibetjenten ikke den «fornødne tillit», men antar at han peker på seg selv. I motsatt fall må jo politimesteren sitte inne med opplysninger som tilsier at politibetjent Bergh ikke har utført sine plikter på en tilfredsstillende måte. Spørsmålet er altså: Har Bergh den fornødne tillit hos politiets publikum? Det kan jo være på sin plass å påpeke at Bergh har over 30 års fartstid i politiet.
Å betegne noen som «krapyl» er i mine øyne ikke noe sjakktrekk, men at det i seg selv skal kvalifisere til avskjedigelse, er over min fatteevne. Selv forsvarer Bergh seg med at krapyl er et lavmål-uttrykk på linje med pøbel (ifølge ordboka). Han mener det ikke er kraftigere enn hva en politiker må finne seg i og sier han står for kommentarene. «Vi lever ikke i en totalitær stat, sier Bergh.»
Ytringsfriheten og grenser
At Norge på visse områder kan oppfattes å bli mer og mer totalitært, er det derimot flere faktorer som tyder på. Og det til tross for statsminister Stoltenberg lovnad om «mer demokrati, mer åpenhet og aldri naivitet» (etter 22/7). Visse ting kan tyde på at begrensinger i ytringsfriheten rammer noen mer enn andre. Det er for eksempel bare kort tid siden vi ble kjent med en lignende sak, der en av Stortingets stenografer (tilkallingshjelp) ble ofret på ytringsfrihetens grensealter: Vedkommende hadde omtalt AUF-leder Eskil Pedersen flukt fra Utøya som «barneofring», på sin Facebookside. Resultat: Ingen flere oppdrag for Stortinget, fastslo Stortingets personalsjef og fungerende direktør, Bård Knutzen.
Nei, ikke særlig klok stempling av AUF-lederen, men derfra til å hevde at et slikt utsagn, og i hvilken setting det er fremført, ikke er i tråd med Stortingets etiske retningslinjer, er å trekke noen bastante grenser som jeg ikke har fått med meg er definert i det norske samfunnet.
Det er faktisk lov å si dumme ting i dette landet, i alle fall enn så lenge. Og det er lov til å «drite seg ut» uten å bli avskjediget.
Men: Er det blitt slik at det noen må tåle så inderlig mye mer enn andre?
Fra krapyl til rasist
I motsetning til «krapyl» er «rasist» omfattet av vår lovgivning. Straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 135 a første ledd første punktum lyder:
«Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.»
Det følger av straffeloven § 135 a annet ledd at også tilskyndelse eller medvirkning til handlingen er straffbart. Formålet med bestemmelsen er primært å forsvare offentlige interesser, men den er også ment å skulle gi et visst vern for det enkelte individ mot rasistisk trakassering.
Så la meg ironisk legge til: Hvor mange FrP-ere har ikke måtte innfinne seg med å bli kalt rasister, i alle fall å tilhøre et «rasistisk parti»?
Min påstand er, gitt at saken fra Hedmark er slik den nå er fremstilt, at politibetjent Bergh betaler en høy pris for at han en FrP-er. Bergh sitter som styremedlem i Frp Eidskog, og han har tidligere også vært gruppeleder i kommunestyregruppa.
For øvrig tror jeg heller ikke at statsminister Stoltenberg føler seg særlig truet av å bli kalt krapyl på en Facebookprofil heller. Selv ikke av en politibetjent. Spørsmålet er vel heller hva Stoltenberg mener om politimester Bakke sin håndtering av saken?
Politibetjent Bergh har bestemt seg for å anke saken til det sentrale ansettelsesrådet.
Fristen for klage er satt til 10. september, og klagen vil bli levert inn av Berghs advokat Jens-Ove Hagen.