Alle som har fulgt med de siste årene på HRS, vet at vi siden forrige stortingsvalg har stått hardt på for å få tallene på bordet hva gjelder innvandring. Vi laget endog et eget «innvandringsregnskap» (2009), som media fant det mest betryggende ikke å omtale. Men det betyr ikke at det ikke hadde sin misjon, det har vi erfart. Ikke minst fordi Finansavisen (som eneste media) fattet interesse og fra i vår tok de et solid grep om temaet. Og da FrP ønsket vårt bidrag til Bærekraftutvalget, argumenterte vi for å løfte inn det økonomiske perspektivet.
Tallene som fremkommer i rapporten, basert på SSBs egne tall, burde utløse et ras av tiltak, uavhengig av politisk ståsted eller type media. Men den gang ei: Den utløste heller et ras av beskyldninger om hvor inhumant, stigmatiserende og fremmedfiendtlige det er å regne på innvandrergrupper, hvilket ikke var en uventet reaksjon. Men tallene ligger nå der, og ingen har kunnet tilbakevise dem, rett og slett fordi tallene ikke lyver, samt at analysene og vurderingene er tilkjennegitt.
Som et resultat av et eventuelt kommende regjeringssamarbeid mellom H, FrP, V og/eller KrF har det kommet frem at asylamnesti til de lengeværende barna og deres familier, kan bli en realitet. Som jeg tidligere har skrevet om tror jeg et slikt amnesti kan bli nødvendig, da som en ren opprydningsaksjon etter de rødgrønne og fordi KrF og Venstre har rotet seg bort i det som må kunne kalles misforstått humanitet. Men det er da betinget av at et slikt amnesti følges av en kraftig innstramning i asylinnvandringen, slik at vi ikke settes i samme situasjon igjen.
1,5 mrd eller 270 mrd?
Det er tilnærmet komisk når statssekretær Lønseth i Dagens Næringsliv (27.09, ikke på nett) advarer mot at et amnesti til disse kan beløpe seg til en kostnad på 1,5 milliarder kroner på fem år. Mest komisk er det selvsagt at det nå viser seg at den rødgrønne regjeringen ikke er så immun mot tall som de tidligere har gitt uttrykk for. Men 1,5 mrd skremmer nok ingen av dem som har orket å lese FrPs Bærekraftsutvalg sin rapport. Her fremkommer det for eksempel at hvis bare den ikke-vestlige innvandringen (R3-innvandringen) fortsetter på samme nivå fremover som de siste fem årene, så vil dette gi staten en netto fremtidig kostnadsforpliktelse på 270 milliarder kroner (!) på én stortingsperiode – og den er som kjent bare på fire år. Og da kan det jo legges til at ifølge Utlendingsdirektoratets anslag vil det komme 11.000 asylsøkere til Norge i år, mens anslaget for 2014 ligger på 14.000 (etter dagens politikk, vel og merke).
Men som en ekstra «bonus» til Lønseths 1,5 mrd på fem år, så advarer han også om at amnesti kan føre til at langt flere asylsøkere kan komme.
Etter Lønseth og dagens regjerings anslag blir kostnaden ved et slikt amnesti rundt 1,5 milliarder kroner over fem år.
– Det vesentlige her er merkostnaden ved bosetning i kommunene og til norskopplæring, sier Lønseth.
Summen kan bli langt høyere: Rykter om en mer liberal norsk politikk kan føre til betydelig økt tilstrømning av nye asylsøkere.
– Det er riktig at det kan være en slik effekt. Og ryktene sprer seg fort. Men dette er vanskelig å anslå, og vil påvirkes av flere faktorer – blant annet om det kommer tilstramninger på andre områder, sier han.
Nettopp om «det kommer tilstramninger på andre områder» vil jeg anta er en del av en eventuell regjeringsavtale, for det vil jo være meningsløst å gi amnesti til denne gruppen, fortsette som i dag og så kanskje måtte gi et nytt amnesti om noen år. Men akkurat det tror visst Lønseth (vel, han tror det neppe, men han skal ha oss andre til å tro det?):
Statssekretæren frykter flere uheldige effekter – og ekstrakostnader – fra et eventuelt borgerlig amnesti:
– De 15.000 som i dag er i norske asylmottak kan grovt sett deles i tre. 5000 har sine saker under behandling, 5000 har fått asyl eller opphold og venter på å bli bosatt i en kommune og 5000 har fått endelig avslag og venter på uttransport. Mange av disse siste har fått avslag for mellom tre og halvannet år siden. Med et amnesti for dem med mer enn tre års opphold etter avslag, vil trolig en rekke av dem med halvannet til tre forsøke å «bite seg fast» i håp om at det skal komme et nytt amnesti, sier Lønseth.
Men så kommer kanskje rosinen i pølsa:
Han synes det er prinsipielt problematisk at mildere praksis og økt tilstrømning gir stor risiko for at mer tid og penger brukes på personer uten reelt beskyttelsesbehov. Samtidig vil køen av personer som venter på bosetning i kommunene øke.
Bruke mer tid og penger på personer uten reelt beskyttelsesbehov? Er det ikke nettopp det noen av oss har mast og mast om, og fått slengt etter oss at vi er inhumane og tilnærmet uten følelser? For mens den rødgrønne regjeringen har ført en politikk (og dertil «lovt» i valgkampen at samme politikk skulle videreføres) som helt åpenbart ikke er bærekraftig og som dessuten setter innvandringsrekord hvert år, så er det de som må ordne opp som er uansvarlig?
Og ja, selvsagt vil et amnesti til eventuelt 2.000 personer øke køene som venter på bosetting i kommunene, for det var vel akkurat det den rødgrønne regjeringen tenkte på da den etter valget ombestemte seg og likevel ville ta imot 1.000 syrere?
Nei Lønseth, dette var ikke en av dine beste dager. La oss heller håpe at økonomi og innvandring fremover vil bli behandlet som det alvorlige temaet det er.