La oss først ta et blikk på hvilke nye regler Danmark innførte i 2002, en politikk Frp nær sagt at tatt blåkopi av i sitt partiprogram.
Den nye VK-regjeringen gjennomførte en rekke endringer i utlendingslovverket for å beskytte unge dansker med ikke-vestlig bakgrunn mot tvangsekteskap, samt å redusere tilstrømningen av innvandrere generelt gjennom henteekteskap. De to mest sentrale endringene er at begge nyetablerte ektefeller/samboere må ha fylt 24 år for å kunne få realitetsbehandlet søknad om familiegjenforening. Kravet gjelder alle som har gyldig opphold i Danmark, uansett nasjonal opprinnelse.
I tillegg ble det innført et såkalt tilknytningskrav. Kravet innebærer at parets samlede tilknytning må være større til Danmark enn til et annet land for at familieetableringen kan skje i Danmark. Tilknytningskrav stilles ikke hvis den personen som bor i Danmark har hatt dansk statsborgerskap i over 28 år (ny regel fra 2003). Det samme gjelder personer som har oppholdt seg lovlig i Danmark i over 28 år og som er født og oppvokst i Danmark, eller kom som mindre barn til Danmark.
En vurdering av parets samlede tilknytning til et land, beregnes ikke ut fra partenes alder. Inngår en person i Danmark på 24 år, som har bodd der hele livet, ekteskap med en person som er langt eldre fra Tyrkia, og som har bodd der hele livet, vil ikke parets tilknytning bli definert til Tyrkia. Har derimot parten bosatt i Danmark, også vært bosatt i Tyrkia over en viss tid, vil parets samlede tilknytning kunne bli definert som større til Tyrkia, og de kan få problemer med å familiegjenforening i Danmark.
Generelt vil det si at kravet vurderes slik:
- hvor lang tid personen i Danmark og søkeren har bodd i landet,
- om én eller begge har tilknytning til andre personer i Danmark, for eksempel familie,
- om én eller begge har foreldremyndighet over eller samværsrett med mindreårige barn i Danmark,
- om én eller begge har gjennomført utdanning eller har fast tilknytning til arbeidsmarkedet i Danmark,
- hvilke danske språkferdigheter de har,
- hvor stor tilknytning de har til et annet land, herunder om de har vært på langvarige besøk i det aktuelle landet,
- om søkeren har barn eller annen familie i et annet land.
De nye reglene førte til en reduksjon i henteekteskap på nesten totredjedeler
Men hvorfor vil ikke HRS støtte en ny politikk med 24-årsgrense? Hvorfor er vi så opptatt av tilknytningskravet? Fordi dette kravet er genialt:
- Det holder barn og unge på skolebenken i Danmark. For hvis foreldrene gjør som tusener av foreldre i Norge ; sender barna på årelange opphold i opprinnelseslandet, så mister de samme barna og unge tilknytning til Danmark. Disse barnas foreldre er som regel dårlig integrerte sosialt og verdimessig i Danmark, og har således oftest en plan om å gifte bort barna i opprinnelseslandet. Tilknytningskravet vil bremse muligheten for å realisere planen.
- Tilknytningskravet medvirker således også til bedre integrering av barn og unge: de bor i det landet de skal leve sine voksne liv i.
- Kravet er også med på å beskytte dem mot arrangerte ekteskap gjennom bedre integrering i det danske samfunnet.
- En 24-årsgrense uten tilknytningskrav kan gi stygge utslag ved at unge dumpes i opprinnelseslandet, giftes bort i ung alder der, får barn, og så får komme tilbake til Norge når de er la oss si 20-22 år, og så skal jobbe for å innfri forsørgerkrav for å hente ektefelle til Norge.
- Det blir nærmest umulig for nyinnvandrede voksne ikke-vestlige å hente seg ny ektefelle i opprinnelseslandet. Da må de først bo og eller være statsborger i 28 år i Norge. Dette vil også få en stor effekt på integreringen: vil man søke make må det skje i Norge og Europa.
- Det blir langt mindre lukrativt med proformaekteskap. Som godt kjent, kommer det da en skilsmisse etter tre til fem år, og typisk henter den utenlandske parten ektefelle i opprinnelseslandet. Blant eksempelvis tyrkiske menn har vi sett at når skilsmissen er et faktum, gifter han seg på ny med fraskilt kone i Tyrkia og henter henne og barna hit. Det blir en helt umulig øvelse med tilknytningskravet.
28-årsregelen kom som et resultat av negativt utslag av tilknytningskravet: særlig dansker som hadde bodd lengre tid utenfor EU-området, og som ønsket å returnere med partner i landet de hadde oppholdt seg i, protesterte. De oppfylte ikke tilknytningskravet. Dette var også grunnen til at regjeringen innførte den nye regelen i 2003 om at tilknytningskravet skal opphøre når en person har bodd lovlig og uavbrutt i Danmark i 28 år, eller har vært dansk statsborger i 28 år. Uavbrutt opphold og aldersgrensen på 28 år, og ikke eksempelvis 24 eller 25 år, er for å beskytte unge innvandrere mot tvangsekteskap og langvarige opphold i opprinnelseslandet i oppveksten. Daværende Regjering anså det som lite sannsynlig at foreldre vil vente til eksempelvis ei jente er 28 år før en datter giftes bort.
Det kom også protester fra unge etnisk dansker under 24 år som ønsket å hente ektefelle eller samboer til Danmark. Regjeringen nektet å fjerne 24-årsregelen, og argumenterte med at den beskytter de unge nydanskene og at etnisk danske må utvise solidaritet med sine nye landsborgere. Debatten stilnet hen, og en rekke gallupundersøkelser den gang viste at et bredt flertall i befolkningen støttet den nye politikken. Og i en forskningsrapport publisert av Socialforskningsinstituttet i september 2004, fortalte ungdom om økt frihet til å fullføre utdannelse og å søke partner i Danmark, mens foreldre fortalte om mindre press fra familie og andre i opprinnelseslandet om å gifte bort barna der.
Særlig Frp i den nye regjeringen er godt kjent med hvor viktig tilknytningskravet er. Det ville overraske HRS stort hvis Frp kjører gjennom en 24-årsgrense uten tilknytningskrav. Det ville være uansvarlig overfor enkeltindivid og overfor integreringen av barn og unge med ikke-vestlig opphav.