Det er de glemte barnas tur, Horne

Det er de glemte barnas tur, Horne

Forutgående regjeringer har sviktet Norges mest sårbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk æreskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant?

Av og til må jeg klype meg i armen: Ja, for det er sant at barn født i dagens Norge utsettes for rituell legemsbeskadigelse, typisk på et annet kontinent. At ingen regjering har vært interessert i å vite hvor mange dette kan handle om. At selv om det flere ganger er dokumentert at det er brukt kniv, barberblad og/eller saks på norskfødte jenters underliv, så har ikke en eneste forelder vært tiltalt for overgrepet. De slipper unna med påstander som ”vi visste ikke det var gjort/det ble gjort bak ryggen vår”. Dette er altså humanismens høyborg Norge år 2013.

Tror noen at sørlendinger som til stadighet hadde barn med en eller annen rituell legemsbeskadigelse, hadde sluppet unna lovens lange arm?

Min harde påstand er: Dagens tilstand er et politisk svik som aldri ville ha blitt utvist mot etnisk norske/vestlige barn. Foreldres kulturelle og religiøse bakgrunn har forrang for barnets helt grunnleggende kroppslige og rettslige beskyttelse.

Ikke et eneste Storting eller regjering har gitt politi og påtalemakt et funksjonelt lovverk for å bringe barn og unge tilbake til Norge, etter at de er dumpet i foreldrenes opprinnelsesland, det optimale ”antiintegreringstiltaket”. Ingen vet hvor mange barn og unge det dreier seg om. Ingen vet hvilke forhold disse barna lever under. Om de får skolegang, omsorgssituasjonen til det enkelte barnet, om barnet giftes bort og føder barn som barn, om det lemlestes (”Norske barn i utlandet. Ute av syne, ute av sinn” HRS- 2004).

Ansvarlige politikere har kunnet leve med vissheten om at eksempelvis fire norskfødte jenter med gambiske foreldre har vært frihetsberøvet i ti år i Gambia, alle lemlestet og under omsorg av farens andrekone, og i fjor ble eldste jenta på 16 år også giftet bort til en fetter (”Norskfødte jenter kjønnslemlestes” HRS-2005). De rødgrønne kunne fint leve med at nesten 4 000 barn i grunnskolealder ikke er å finne på skolebenken i Norges grunnskoler (”De glemte barna” HRS-2009). De fleste av de glemte barna befinner seg i Pakistan, andre igjen i land som Somalia, land foreldrene flyktet fra.

Det trengs et nytt menneskesyn og tankesett hos vårt politiske lederskap. Barn og unge må ses som mer verdifulle enn alle nåværende og fremtidige oljemilliarder – uansett hvilket opphav barna har. Da er det kun én ting å gjøre: skape realpolitiske løsninger i stortingsmannen og juristen Johan Castbergs ånd, som gjennom de såkalte barnelovene (1915) løftet barn født utenfor ekteskap inn i verdighet. De fikk arverett etter far, mor fikk bidrag fra far, og barnet kunne ta farens etternavn. For datidens Norge en nær sagt veritabel sosial revolusjon.

Siden HRS startet opp for 13 år siden, har vi søkt realpolitiske tiltak rundt de nevnte verkebyllene, sist i Bærekraftutvalget til Frp. Vi mener vi har kommet frem til fornuftige og konstruktive løsninger, i samarbeid underhånden med politi, påtalemakt og jurister, som burde kunne bifalles av et samlet nytt Storting.

Først kjønnslemlestelse:

• Fjerne særloven (samme gjelder tvangsekteskap). Særlovverk legger et kulturelt og religiøst slør over overgrep. Bruk eksisterende lov om legemsbeskadigelse.
• Gjeninnfør helkroppundersøkelsen for jenter for også å forebygge og avdekke legemsbeskadigelse. Det finnes ingen fornuftsbaserte argument mot, tvert om. Jenter har mer plager i underlivet enn gutter. Hvorfor et diskriminerende helsetilbud til barn? Les helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K Myhres fagartikkel i Sykepleien, ”Rutineundersøkelser av småjenters underliv”. Tidligere barneombud, barnelegen Trond Viggo Torgersen, og Norsk barnelegeforening – vår fremste ekspertise, var blant dem som protesterte da Helsedirektoratet fjernet helkroppundersøkelsen i kjølvannet av Bjugn-skandalen.
• Innfør en ny lov om at foreldre plikter å anmelde avdekket legemsbeskadigelse av eget barn umiddelbart. Slik kan politiet etterforske saken på et tidlig stadium og barnet får raskt medisinsk hjelp. Selvsagt vet foreldre hva som har skjedd. Når barnet er lite ivaretar foreldrene hygienen. Når barnet er stort nok til å ivareta egen hygiene, har det også språk. Grov rituell legemsbeskadigelse vil utløse så kraftige smertereaksjoner og ettervirkninger i form av psykiske og fysiske smerter, at det vil være umulig for foreldre ikke å forstå at barnet er skadet – hvis overgrepet skulle ha vært gjort bak ryggen deres.

Dumping av barn/unge:

• Foreldre som nekter å tilbakeføre barn til Norge når overgrep/omsorgssvikt mistenkes, straffes økonomisk, for eksempel ved dagsbøter. Hjelper ikke det, tiltales de for frihetsberøvelse.
• Opprett et nasjonalt elevregister så vi får kontroll over hvilke barn i grunnskolealder som ikke er på skole i Norge. Bruk stikktester for å sikre at skolegang i utlandet er faglig tilfredsstillende.

Solveig Horne kan bli historisk. Hun kan bli den første ministeren ikke bare i Norge, men i Europa, som tar disse nye utfordringene i vår moderne tid så alvorlige som de vitterlig er. Dermed kan hun også sette spor etter seg internasjonalt. Hun kan gi andre lands ansvarlige statsråder mot til å handle på et felt som har lidd under feig vegring – fordi barnas foreldre er født på andre kontinent.