HRS har tidligere sett på kommuneøkonomien i Oslo, hvilket var nedslående. Gjeldsraten til Oslo vokser raskt, der kortversjonen er at Oslo har en stor og rask befolkningsvekst som fordrer en rekke kostbare investeringer, men der utgiftene og inntektene (spesielt skatt) ikke følger hverandre.
Samtidig er det ikke bare Oslo som sliter. Rådmannen på Hamar frykter bare et Nav-underskudd på 15 millioner kroner. Kommunen har fått 22 prosent flere Nav-brukere så langt i 2013. 7,4 millioner kroner av overforbruket skyldes dekning av boutgifter, mens stønad til livsopphold har et overforbruk på 4 millioner kroner. Nav Hamar har i 2013 et budsjett på 65 millioner kroner.
Leder av Nav Hamar, Roy Skaug, opplyser til HA at økningen startet på slutten av fjoråret og har eskalert i 2013. Navs egen prognose tilsier en budsjettsprekk på 10,5 millioner kroner. Rådmann Martin W. Kulild er derimot mer pessimistisk og frykter at merforbruket kan bli hele 15 millioner kroner, dersom utviklingen de siste fire månedene av året følger samme trend som i fjor. Videre heter det at trenden med økende sosialhjelpsutbetalinger også er til stede i Stange og Løten. I Stange melder Nav om et forventet merforbruk på 1,4 millioner kroner, og 750.000 kroner ved Nav Løten per 31. august.
Ikke minst sliter Hamar kommune med å få innvandrere ut i arbeid eller annen aktivitet etter introduksjonsprogrammet. I 2012 var det kun 28 prosent av dem som hadde gjennomført det toårige introduksjonsprogrammet som enten gikk ut i jobb eller på skole. Det er en kraftig nedgang fra året før, da nesten 60 prosent gikk til jobb eller skole. Det heter at «Utfordringen er imidlertid å følge opp over tid.»
Nav konstaterer i sin egenrapportering at en del av brukerne som har gjennomført introduksjonsperioden fortsatt har behov for kvalifiserende tiltak, som må gjennomføres gjennom Nav.
En slik kvalifisering og oppfølging er svært kostbar og resultatene ser ikke ut til å stå i forhold til investeringene. Samtidig har Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gått ut med en anmodning til alle landets kommuner om å bosette 28.000 flyktninger/asylanter de neste tre årene.
– Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, som må baseres på en langsiktig plan. God planlegging er viktig for å skaffe tilstrekkelig med boliger, og for at flyktninger skal komme i arbeid og utdanning, sier direktør Geir Barvik i IMDi.
Det er kommunene selv som beslutter om de vil bosette flyktninger, og hvor mange de ønsker å ta imot. Kommunen som takker ja forplikter seg da til å tilby flyktningene bolig og introduksjonsprogram, og mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke utgiftene som følger av bosetting og integrering.
– For at flyktningene skal utgjøre en ressurs som kommunene og arbeidslivet har nytte av, trengs det gode opplegg for kvalifisering, understreker Barvik.
Men det er ikke sikkert at IMDi klarer å overbevise alle kommunene om at det er et overskuddsprosjekt, til tross for at noen kommuner lar seg lure med et noe kortsiktig regnestykke – slik som for eksempel integreringskonsulenten i Lødingen kommune har kommet frem til: «Overskudd i samfunnsregnskapet».
Utfordringen er nok heller at det er kommunene som blir sittende igjen med regningen for alle som de ikke klarer å kvalifisere, der Nav utvilsomt er en «vekstnæring». Begge deler må den nye regjeringen ta et grep om.