Jeg sikter særlig til Mira-senteret ved Fakhra Salimi som først da handlingsplanen den gang kom på bordet – fulgt av offentlige midler – erkjente at tvangsekteskap var et alvorlig problem i Norge, og som fulgte opp med at Mira-senteret hadde jobbet med dette i mange år.
Vi andre som faktisk hadde påpekt og dokumentert at tvangsekteskap var et utbredt problem, men som ble møtt med lite hyggelige etiketter fra nevnte miljø, vi ble den gang stående å måpe over frekkheten.
I dag er to norsksomaliere på banen i anledning ny rapport fra Politihøyskolen om hvordan radikaliseringen skjer. Det pekes på facebook og youtube som avgjørende katalysatorer: voldsforherligelse, konspirasjonsteorier, vers fra koranen og hadith som vitner om at islam og vesten er i krig, og som bygger opp under at muslimer ikke må sameksistere med ”vantro”.
Deretter får Bashe Musse og en ny stemme, Hassan Ali Omar, som leder organisasjonen info123, peke nese til norske myndigheter: de har advart, men de ikke blitt hørt, er påstanden. Virkelig?
Husker jeg rett, har Musse år ut og år inn advart mot å ”stigmatisere” unge så vel som voksne med somalisk bakgrunn ved å peke på at de ofte topper de dårlige og bunner de gode statistikkene. (Ta gjerne et googlesøk på navnet etterfulgt av stigmatisering.)
At Espen Barth Eide i kraft av rollen som Utenriksminister brukte id til å tale i norsksomalierenes stormoské nylig, sier vel også sitt. Myndighetene vet ”hvor skoen trykker”. Hvorfor ellers skulle Eide plukke ut Tafiiq-moskeen, hvis ikke det var for å rekke ut en hånd til en forsamling med særlig potensial for fiendskap mot det norske og vestlige samfunnet?
Ali Omar sier han har advart mot radikalisering, og han ville blant annet ha penger av norske myndigheter for å finne frem til vers i koranen (sic!) som kan motvirke radikaliseringen. Det fikk han visstnok ikke. Nå er han ute og advarer om blant annet omfanget. Han får full støtte fra leder av Somalisk Nettverk, Bashe Musse
Han får støtte av Bashe Musse i Somalisk Nettverk i at rekrutteringen nå skjer veldig fort, og at det særlig rammer unge med somalisk bakgrunn.
Men hvorfor skjer dette, og hvorfor rammes særlig norsksomalisk ungdom? Det svarer ingen på, ei heller siterer Aftenposten noe fra rapporten som indikerer bakenforliggende årsaker.
Jeg tror vi ikke minst kan bla i arkivet her på rights.no kun noen dager tilbake, og en betydelig del av svaret ligger der: Stjernedebutanten i Danmark, Yahya Hassans beskrivelser av oppvekstkårene i gettoen (diktsamlingen hans er for øvrig utsolgt på under en uke, 11 000 eksemplarer og visstnok ny rekord i Danmark).
Det handler om oppdragervold, om fraværende fedre som lever i selvvalgt utenforskap, om undertrykte mødre som lever helt på utsiden av storsamfunnet og ikke har evner til å gi barna den ballasten de trenger for å mestre det danske samfunnet, om aktiv nedsnakking av storsamfunnet som umoralsk og dekadent. Det handler om en religion/ideologi som presenteres av voksne slik: muslimer står over ikke-muslimer og islam og (på den andre siden) den islamske verden undertrykkes av kristne og jøder. Man hopper med begge beina i offerrollen. Slik skapes en god dose aggresjon.
De unge vokser med andre ord opp uten en god tilhørighetsfølelse til den nasjonalstaten de er borgere av. De kommer i en taperrolle på alle måter. Deres nærmeste identitet ender derfor opp med å bli islam: De blir langt mer bokstavtro enn foreldrene, som typisk har en kulturell bagasje i tillegg.
Har de unge i tillegg vært på ”gjenoppdragelsesopphold” i Somalia, er dette et tilleggsmoment som underbygger radikaliseringen.
På toppen av dette kommer facebook og youtube som mer utløsende katalysatorer, ville jeg påstå, der de unge kan hente inn ”bevis” for at islam og muslimer er under angrep og der voldsbarrierer brytes ned.
At det sterkt klanbaserte somaliske samfunnet, som også etter hva jeg har forstått er særlig voldelig (som er en påstand som ikke er dokumentert), har særlig store integreringsproblem, kan nok ha en del for seg. Innvandringen fra Somalia er jo også rekordhøy (ca 3 400 nye i fjor), som ytterligere vanskeliggjør integrering. Men Mohyeldeen Muhammad er fra Irak, Ubaydullah Hussain fra Pakistan, det samme er Arfan Bhatti. Med mange flere med ulike nasjonalitetsopphav. Så om norsksomaliere skulle være særlig tilbøyelige for radikalisering, har vi mange nok andre grupper der det åpenbart også skjer.
Men å gå på bakenforliggende årsaker blir for sensitivt, for ubehagelig?