Danmark vil demme opp for ”rabiate” imamer med en egen universitetsutdannelse, det vil si en teologisk utdannelse i islam etterfulgt av utdannelse som imam. Det ser ut til at politikeren tror at hvis kvinner kan ta en slikt studie, ikke minst da kan man få et islam med et vennlig ansikt.
Kvinder og mænd skal have lige adgang til et eventuelt dansk imam-studie, understreger S-ordfører.
Hvis der skal uddannes imamer på et dansk universitet, så er det en forudsætning, at kvinder også har adgang til uddannelsen. Sådan lyder det fra Mette Reissmann, forskningsordfører for Socialdemokraterne.
– Der er lige adgang for alle uanset køn på de danske uddannelsessteder, og det skal der fortsat være, siger hun.
Ifølge Kristeligt Dagblad er der politisk flertal for en dansk imam-uddannelse, der eksempelvis kan placeres sammen med de teologiske uddannelser.
Regeringspartierne samt Liberal Alliance og Enhedslisten støtter ideen om en imam-uddannelse, der kan være med til at dæmme op for rabiate imamer.
Spørsmålene står i kø: selvsagt hadde det vært en drøm for det frie vesten om vi kunne få imamer som ikke medvirket til produksjon av ekstremisme. Men hvilken islam er det politikerne tenker seg det skal undervises i? Hvilke deler av islam skal med, hvilke skal eventuelt strykes? Hvilken Muhammed skal presenteres? Den Muhammed som etter ti års misjonering i Mekka klarte å samle 150 menn, eller den Muhammed som stod frem i Medina og løftet sverdet og tvang den arabiske halvøya under islams hæl? Hva med nerven i islam: juss, altså sharia? Litt steining, mye steining, ingen steining? Full amputasjon, halv amputasjon, ingen amputasjon? Kvinner og menns rettigheter likestilt? Eller skal universitet i vår tid ”forkynne” kvinners halve verdi av mannen?
Er det ikke slik at den rette islam er å finne i hadithene, sira og koranen? En islam som dermed er en politisk ideologi, islamisme, med nettopp sharia og tanken om kalifatet?
Hvem skal stå for selve undervisningen? Sheiker fra universitet i hvilket land?
Skal sheikene være sunni- eller shiamuslimer? Vi vet jo mer enn nok om hvordan de bomber hverandres gudshus i land som Irak og Pakistan. Hvordan er den kritiske fornuften, opplysningstidens ideal, overfor tekstene tenkt ivaretatt, også i universitetsånden?
Kan vi levende forestille oss en kvinnelig imam i en av Oslos store moskeer som taler for rettslig likestilling av kjønnene, for sekulær lovgivning, og som dermed snur ryggen til grunnpilarer i Muhammeds lære? Ikke det, nei, for hun ville vel aldri blitt ansatt? Dessuten: har man fremdeles ikke fått med seg at også en god del kvinner synes sharia og Jihad er flotte saker?
Hele ideen bak imamutdannelse, hva man tror man får – en ikke-juridisk, myk teologi – synes for meg fullstendig umulig ut fra hva jeg ser av islam i Norge, Europa og den islamske verden.
Ja, det er forferdelig trist. Og ja, det er forferdelig alvorlig, langt mer alvorlig enn noen politiker her på berget våger å si høyt.