Det er i Dagens Næringsliv (ikke på nett, men som NTB-melding) at tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg angriper regjeringens økning av kontantstøtten til 6000 kroner i måneden, vern av skatteklasse to, dyrere barnehager og færre opptak:
– Regjeringens familiepolitikk er umoderne, gjør det mindre lønnsomt å jobbe og svekker vekstkraften i norsk økonomi. Utvidelsen av kontantstøtten vil også føre til mer eksport av velferdsytelser når støtten er langt over minstelønnen i Polen, sier Stoltenberg.
Det heter videre at minstelønnen i Polen i 2012 var på 2 763 kroner per måned, og det vises til at omtrent 60.000 polakker nå jobber i Norge.
Hvor mange polakker som jobber i Norge har jeg ikke den fulle oversikt over, men jeg vet at det per 1.januar 2013 var registrert 77 000 polske innvandrere i Norge (tilsvarende Fredrikstad kommune), noe som gjør dem til den desidert største innvandringsgruppen (1.generasjon). Samtidig vet jeg at Norge stadig får flere arbeidsledige innvandrere. Ifølge Statistiske sentralbyrå (SSB) var det i absolutte tall en økning på 3 345 arbeidsledige innvandrere (dvs. 1.generasjon) i 3. kvartal 2013. Av disse hadde i overkant av 50 prosent, 1 694 personer, bakgrunn fra EU-landene i Øst-Europa, altså arbeidsinnvandrere. Det vil ikke forundre meg om mange av disse er polakker, jf. gruppens størrelse. I tillegg vet at vi at polakker i Norge er den gruppen som betaler minst skatt.
Men greit, dette er jo fakta som antakelig er «uinteressant» når Stoltenberg skal angripe dagens regjering, som knapt har sittet en måned, mot Stoltenbergs åtte år.
Lukrative arbeidsbetingelser
Stoltenbergs hovedanliggende er at både utvidet kontantstøtte og å beholde skatteklasse 2 og vil kunne gjøre arbeidsbetingelsene i Norge gjøres enda mer lukrativt. Hvilket i seg selv bør være en oppsiktsvekkende uttalelse, da den rødgrønne regjeringen på inn- og utpust nettopp har fortalt oss hvor avhengig Norge er av arbeidsinnvandringen og hvilken lykke den er for Norges økonomiske situasjon. Men det var som sagt for en måned siden. Nå må lukrative arbeidsbetingelser dempes mest mulig ned, slik at de samme ikke finner Norge så interessant?
Samtidig må vi vite at trygdeeksport øker risikoen for sosial dumping, som altså ikke var et uttalt problem under de rødgrønne:
– Trygdeeksport øker risikoen for sosial dumping, fordi det gjør det lettere for utenlandske arbeidstagere å godta lav lønn i Norge når de kan få en kontantstøtte som i mange tilfeller er like høy som en årslønn i Polen, sier Stoltenberg.
Selvsagt er nivået på diverse ytelser vesentlig for både sosial dumping og trygdeeksport, men det er et hav av andre ytelser som like godt kunne vært trukket frem. Dette vet selvsagt Stoltenberg meget godt, men han flyter på journalistenes uvitenhet. Jf. følgende tabell:
Så skal Stoltenberg ha rett i at jo mer økonomiske ytelser en person/familie i Norge klarer å utløse, jo mindre attraktivt blir det å arbeide og jo mer integreringshemmende for dem som faktisk skal ha sin tilværelse i Norge. Men det gjelder altså ikke bare kontantstøtten, som for øvrig de rødgrønne fint kunne ha gjort noe med, de hadde jo til og med en flertallsregjering, men regjeringspartner Sp var vel ikke helt enig i det. Så mens Stoltenberg og Ap fint kunne kjøpslå seg ut av det i sin egen regjering, kan ikke mindretallsregjeringen av H/FrP tillate seg det samme med støttepartiene KrF og Venstre. Det er jo grenser for likebehandling, ikke sant?
Brochmann-utvalget
Og til alt overmål har «plutselig» Stoltenberg oppdaget Brochmann-utvalgets NOU, som den samme rødgrønne regjeringen har talt midt imot med sine velsignelser av innvandringen til Norge.
I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil «Følge opp Brochmann-utvalgets anbefalinger om en omlegging av stønader fra kontantytelser til tjenester». (Jf. tabellen over hvilke ytelser som kan bringes ut av Norge, min merknad).
– Regjeringen gjør det motsatte av det den selv sier og Brochmann anbefalte. Jeg hadde håpet at Høyre, som er så opptatt av vekstkraft, hadde lært, men i stedet går det motsatt vei. Kontantstøtten bryter med grunnleggende prinsipper når man betaler folk for ikke å motta en tjeneste, sier Stoltenberg.
Ærlig talt, Stoltenberg, for det gjorde ikke du og din regjering? Hvilke av Brochmann-utvalgets anbefalinger var rødgrønn politikk? Men det er sikkert en innertier for Høyre at du gjør alle oppmerksom på at de er «opptatt av vekstkraft», men hvem som egentlig har lært hva, anser jeg så langt som et åpent spørsmål.
Medlemskap i folketrygden
En av hovedutfordringene med trygdeeksport er EØS-avtalen. I Norge er medlemskap i folketrygden nøkkelen til rettigheter fra Nav. Det som avgjør medlemskap eller ikke, er reglene i folketrygdloven eller trygdeavtaler Norge har inngått med andre land. Den mest omfattende avtalen er EØS-avtalen. For det er ikke avgjørende om du er norsk statsborger, registrert i folkeregisteret eller betaler skatt til Norge. Hovedregelen er at enhver bosatt med lovlig opphold i Norge er pliktig medlem av folketrygden, mens en kan være frivillig medlem hvis en oppholder seg i Norge fra 3 til 12 måneder, uten å arbeide her og har sterk tilknytning til Norge eventuelt at en som pliktig medlem av folketrygden skal oppholde seg i utlandet.
Som medlem i folketrygden betales en trygdeavgift, per i dag 7,8 prosent av personinntekt, 11 prosent av personinntekt av næringsinntekt og 4,7 prosent av pensjon, hvis en har inntekt fra arbeid eller pensjon. (Avgiftssatsene for frivillig medlemskap varierer ut fra om arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift i Norge og om man er medlem i både helse- og pensjonsdelen, eller kun en av delene. Det er også noe ulike avgiftssatser for pensjoner bosatt utenfor eller innenfor EØS, samt om man har ordinær skatteplikt til Norge eller ved opphør av denne og ved kildeskatt til Norge.)
Denne ordningen er rigid (eller kanskje i Stoltenberg terminologi, for «umoderne») i tillegg til at den i for liten grad knytter opptjente rettigheter til den enkeltes bidrag – noe som også Brochmann-utvalget var opptatt av.
Nettopp derfor tok FrPs Bærekraftutvalg til ordet for å endre dagens medlemskap i folketrygden. For å kunne bli medlem må en være norsk statsborger, men samtidig ble det foreslått at arbeidsinnvandrere i Norge fikk en ”personlig” folketrygdkonto etter de samme satser som ved medlemskap. En arbeidsinnvandrer som jobber og betaler folketrygdavgift ville da få den innbetalte avgift tilbake (som en personlig ytelse) når (eller hvis) han/hun forlater Norge. Blir vedkommende derimot ufør eller langvarig sykemeldt i Norge, vil det trekkes fra den samme kontoen (etter prinsippet om plikter/rettigheter). Hvis ikke den allerede innbetalte folketrygdavgiften ville dekke kostnadene, tilsier det at vedkommende arbeidsinnvandrer må forlate Norge da intensjonen med oppholdet ikke lenger ble oppfylt. Hvis vedkommende oppnår norsk statsborgerskap, vil han/hun gå over i den normale ordningen og allerede innbetalt folketrygdavgift ble overført til folketrygden.
En slik ordning tilsier også at det ikke vil lønne seg med svart arbeid for arbeidsinnvandrere, tvert om vil det lønne seg å ha innbetalt mest mulig til folketrygdkontoen både for å sikre seg en høyest mulig økonomisk gevinst når en forlater Norge eller som egen trygghet hvis en forblir over lang tid i Norge. I tillegg kan det bli enklere å avdekke sosial dumping, da innbetalt folketrygdavgift vil speile inntektsnivået.
Ja, nå sitter FrP i regjering, kanskje tiden er inne til å ta opp dette forslaget? Imens kan jo Stoltenberg og co. gruble over om dette skal defineres til lite lukrative arbeidsbetingelser? Og hvis noen skulle hevde at det er forskjellsbehandling, så jo visst, men forskjellsbehandlingen går begge veier. Norske statsborgere kan ikke velge frivillig medlemskap i folketrygden og kan følgelig heller ikke bruke den som en privat spareordning.
Her kan faktisk den nye regjeringen gjøre en betydelig forskjell, og selv tror jeg bare det er et tidsspørsmål før ordningen legges om. Sikkert til EUs fortvilelse, de vil jo så gjerne at velferdsstater i Europa skal være deres sosialkontor, men for land med lignende ordninger som Norge vil jeg tro en slik tanke er politisk attraktiv.