SV-leder Audun Lysbakken prøver i dag i Aftenposten (ikke på nett) å forklare hvorfor han, som statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), innførte en ny tilskuddsordning på statsbudsjettet, samtidig med at han bedyrer at hensikten ikke var å ramme bevilgningene til oss, Human Rights Service (HRS). Å hevde noe slikt, beviser visstnok bare hvor paranoid informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, kan være:
– Dette er paranoide teorier av beste Storhaug-merke som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
Virkeligheten
Som kjent betegner «paranoid» en tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person kjennetegnes gjerne ved at vedkommende tolker tilfeldige, og dertil for andre uvesentlige eller ikke virkelige, hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan igjen føre til en feiltolkning av andres intensjoner, samtidig med at paranoia ofte medfører åpenbare vrangforestillinger. Vi får anta, ut fra Lysbakkens utsagn, at paranoide teorier stort sett består av det samme.
Hva er så virkeligheten i denne saken?
Jo, i statsbudsjettet for 2011-2012 innførte Lysbakken, som da var statsråd i BLD, en ny tilskuddsordning der organisasjonene ikke lenger trengte å søke om midler. Det innebar at statsråd Lysbakken selv kunne fordele midlene på denne potten, 14 millioner kroner, etter eget forgodtbefinnende. Resultatet var at HRS budsjett ble drastisk redusert, jf. tabell under (side 61 i budsjettet):
Ordningen fikk navnet «Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». Den erstattet ordningen fra statsbudsjettet 2010-2011 (side 57) som da het «Landsdekkende organisasjoner».
I 2010-2011 heter det følgende om målet for ordningen:
Målet med tilskotsordningen for landsdekkjande organisasjonar er å leggje til rette for organisasjonar som arbeider for å sikre at alle har dei same moglegheitene, rettane og pliktene når det gjeld å delta i samfunnet og å ta i bruk eigne ressursar.
I 2011-2012 heter det:
Målet med tilskotet til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet er å bidra til auka deltaking i og auka tillit til samfunnet blant innvandrerbefolkninga. Tilskotet skal bidra til å sikre at alle har dei same moglegheitene, rettane og pliktene når det gjeld å delta i samfunnet og å ta i bruk eigne ressursar. Det skal vere eit auka fokus på arbeid mot diskriminering.
En trenger ikke være spesielt observant for å se at målendringen fra 2011 til 2012 er Lysbakkens ønske om økt fokus på arbeidet mot diskriminering.
Men kanskje verre: Lysbakken og BLD innførte den nye – og høyst merkelige – ordningen på ureglementert måte. En ny tilskuddsordning skal introduseres for Stortinget og dem som omfattes av ordningen året før den innføres. Begrunnelsen er enkel, Stortinget skal få tid til å gjøre seg kjent med den nye ordningen og de som eventuelt berøres skal få tid til eventuelt å omorganisere seg. HRS ble derimot gjort kjent med vårt drastiske kutt over telefon av ekspedisjonssjef Barbro Bakken i BLD om lag 15 minutter (!) før fremleggelsen av statsbudsjettet i et orienteringsmøte hos BLD torsdag 6.oktober 2011.
Denne usaklige forskjellsbehandlingen av HRS tok vi opp med Kommunalkomiteen på Stortinget (i enkeltmøter med representanter for partiene, med unntak av Sp som ikke svarte på vår henvendelse), der vi også overbrakte et notat med våre vurderinger av situasjonen. I tillegg klagde vi på forskjellsbehandlingen av HRS til BLD, med kopi til Riksrevisjonen, Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité og Sivilombudsmannen.
Vi var derimot ikke i tvil om at Lysbakken, på grunn av flertallsregjering, ville få gjennom sitt forslag, men vårt mål var at det for ettertiden skulle kunne bevises at dette var en høyst tvilsom praksis. Det bør også føyes til at HRS i tillegg kontaktet Stasministerens kontor og statsminister Stoltenberg i sakens anledning. Vi var for øvrig heller ikke i tvil om at hadde den rødgrønne regjeringen vært i mindretall, så ville dette blitt en sak i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Men de eneste som fulgte merkbart opp var Fremskrittspartiet (FrP), da med en krass kommentar i sin merknad til budsjettet, mens Håkon Haugli (Ap) berettiget nok stilte et skriftlig spørsmål til Lysbakken (som han dessverre ikke fulgte opp). Her lyder svaret fra Lysbakken som følgende:
Begrunnelsen for omleggingen kommer fram i BLDs Prop. 1 S (2011-2012) under delmål 2.6, Strategiar og tiltak for 2012.
”Organisasjonane som tidlegare har fått støtte som landsdekkjande, er særs ulike når det gjeld formål, arbeidsform og organisering, slik at det er vanskeleg å vurdere måloppnåing og støttebeløp. For å sikre ei fleksibel ordning som gir rom for fornying og breidde i organisasjonslandskapet, og som sikrar innvandrarbefolkninga ei stemme, vil departementet leggje om ordninga.”
Men hva sier Lysbakken nå?
Lysbakkens virkelighet
Lysbakkens forklaring i dagens Aftenposten er like rørete som da den samme Lysbakkens måtte gå av som statsråd i BLD i 2012, nettopp fordi han ble tatt med buksene nede da han forfordelte sine venner.
– At vi laget et system nærmest for å ramme HRS, er helt feil. Vi laget et system som var mer basert på kriterier, og vi satte klare mål for hva vi ønsket å oppnå med ordningen. Vi gikk vekk fra det gamle systemet med søknader, vi fikk mer forutsigbarhet og gjennomsiktighet og det ble lettere å prioritere politiske mål, sier han.
Pengene fra potten skal gå til «nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet».
– De fikk redusert støtten fordi vi opplevde at de ble mer og mer en tenketank for innvandringsskeptiske miljøer, og mindre en organisasjon som drev konkret integreringsarbeid. HRS kom i sin tid ikke med i ordningen fordi de gjorde et godt integreringsarbeid, men etter forlik mellom Bondevik II-regjeringen og Frp en sen kveld i Stortinget. Etter min mening har det aldri vært godt faglig begrunnet at de skal få penger fra den potten.
At Lysbakken mener den nye ordningen var «mer basert på kriterier» og «klare mål for hva vi ønsket å oppnå med ordningen», er beviselig feil. Det fremkommer også av tildelingsbrevene, som stort sett hadde samme ordlyd som før. Med andre ord endret svært lite seg med gammel versus ny ordning, bortsett fra at Lysbakken som statsråd ble enehersker på feltet – noe som SV nå betegner som «økonomisk knebling av meningsmotstandere» (Dagsavisen 12.11.2013).
Derimot er Lysbakken antakelig tilnærmet ærlig når han forteller hvordan han oppfatter HRS. At vi skulle være en tenketank for «innvandringsskeptiske miljøer» sier vel en del om virkelighetsoppfatningen til Lysbakken, men uansett så gir det han ingen anledning til ikke å følge angitte regler og prosedyrer på feltet. Og dessuten så lyver Lysbakken når det gjelder hvordan vi kom inn på ordningen.
HRS kom inn på denne budsjettposten med over 2 millioner kroner som vi hadde lobbet til oss på Stortinget. Alternativet var således om HRS skulle bli en egen post på statsbudsjettet eller underlagt en annen post. Det siste ble, fornuftig nok, valgt. Ergo er det kun HRS som har tilført denne potten midler, altså det motsatte av hva Lysbakken fremstiller det som. Men samtidig er dette midler som SV rundhåndet tildeler organisasjoner som de er mer enige med. Så mye for mangfoldet.
Partipolitiske bindinger
At Lysbakken er blitt «kjent for» kameraderitildelinger, og som ble hans sorti som statsråd, kommer forhåpentligvis alltid til å hefte med han. De eneste som tilsynelatende har «glemt» det, er visse deler av media, eller som Nina Hjerpset-Østlie i Document.no sarkastisk spør: Knallhard kortidshukommelse i Aftenposten?
Men en annen ærlig sjel som også har kommentert dette og som har sittet nærmere prosessene enn de fleste, er Per Sandberg i sin ferske bok Mot min vilje. Her skriver han (side 197 f):
Frivillig sektor skal være fri for partipolitisk bindinger. Dessverre har vi sett at politisk bindinger og overføringer har blitt stadig sterkere under Stoltenberg II-regjeringen. De gir penger over statsbudsjettet til meningsbærende organisasjoner som de selv liker, for eksempel Lysbakkens overføringer til Jenteforsvaret, en undergruppe av Sosialistisk Ungdom. Det er et problem og en utvikling FrP ikke støtter. Det er derfor FrP har gått imot endringer i tilskuddsordninger som har ført til at organisasjoner har fått egne poster på statsbudsjettet, uten krav om grunnleggende rapporteringer. Vi har også merket oss den tydelige forskjellsbehandlingen regjeringen Stoltenberg har innført mellom organisasjonene.
80 prosent mer til HRS!
Så når media nå fokuserer på at HRS i det alternative budsjettet til BLD har fått en økning på 80 prosent, fra det foreslåtte 500 000 kroner under de rødgrønne til 900 000 kroner fra H/FrP-regjeringen, fremstilles det altså som den nye regjeringen «slenger penger etter oss».
Som denne gjennomgangen viser er det et fullstendig vrengebilde av situasjonen. Mer bekymringsfullt er det at (deler av) media, som et mikrofonstativ for sosialistene, lager en slik fremstilling. Og like bekymringsfullt er det at media utviste null interesse da situasjonen var motsatt, altså da SV barberte budsjettene våre.
Er det tak i denne regjeringen så tilbakeføres alle midlene vi hadde med oss til denne potten tilbake til HRS, det vil si om lag 2,2 millioner kroner. Og media skal slippe å regne: overskriften vil da være en «økning» på 340 prosent. Men ærlig talt, jeg hadde heller sett følgende overskrift: «Audun Lysbakken innrømmer at han aldri vil bli en god politiker.» Dog får vi vel bare prise oss lykkelig over at dagens meningsmåling forteller om et SV på 3,2 prosent.
(PS: Lysbakken hadde heller ikke i dag tid til å stille i Dagsnytt 18 til debatt med HRS om dette)