Hvert år utgir Danmarks statistikk, DST, en publikasjon som innholder fakta om innvandrerbefolkningen i Danmark, kalt «Invandrere i Danmark». Publikasjonen holdes i en nøktern tone, og, kanskje i motsetning til vårt eget SSB, har den få eller ingen politiske undertoner. Derimot har den mål av seg om å gi et så bredt og nyansert bilde av innvandrerbefolkningen som mulig.
Årets rapport avdekker at det ikke går så godt med integreringen i Danmark, i alle fall ikke når vi ser på sysselsetting, utdanning, sosiale ytelser og kriminalitet. Og siden det har vært enormt mye bråk den siste tiden rundt den unge dikteren Yahya Hassan (18), som har påpekt innvandrerforeldregenerasjonens svik mot sine barn og hykleriet muslimer bedriver, kan vi vel også slå fast at verdikonfliktene fortsatt har gode kår i Danmark.
Noen nøkkeltall
Ved inngangen til 2013 utgjorde innvandrere og etterkommere (sistnevnte er det som SSB i Norge betegner som «norskfødte med innvandrerforeldre») 10,7 prosent av befolkningen (til sammenligning var tallet i Norge på 14,1 prosent). Andelen innvandrere var på 8,1 prosent (i Norge 11,7 prosent) og blant dem var 58 prosent fra ikke-vestlige land (i Norge 52,4 prosent).
I Danmark har andelen ikke-vestlige innvandrere blitt mer enn seksdoblet siden 1980.
Den største andelen innvandrer og etterkommere bor i Ishøj, med 34,5 prosent av befolkningen. (I Oslo var andelen 30,4 prosent, herav 9,2 prosent vestlige og 21,1 prosent ikke-vestlige). Innvandrere og etterkommere i Danmark utgjør 16,5 prosent av befolkningen i det som omtales som Region Hovedstaden.
Sysselsetting
Spesielt dårlig går det med sysselsettingen av ikke-vestlige innvandrere. Sysselsettingen for ikke-vestlige innvandrer ligger på henholdsvis 53 prosent for menn og 44 prosent for kvinner (2012), mens den for danskene ligger på 75 prosent for menn og 72 prosent for kvinner. Kvinnelige ikke-vestlige innvandere i alderen 25 til 64 år har en sysselsettingsfrekvens som ligger hele 30 prosentpoeng under nivået for sine danske medsøstre.
Men verre er det kanskje at det ikke er så mye bedre for 2.generasjon, altså etterkommerne. Blant ikke-vestlige etterkommere hadde menn en sysselsettingsfrekvens på 52 prosent, altså lavere enn foreldregenerasjonen, mens kvinnenes var på 52,7 prosent (som er i alle fall er bedre enn foreldregenerasjonen). Og selv om sysselsettingen generelt er lav også for ikke-vestlige etterkommere, har altså de kvinnelige etterkommere litt høyere sysselsetting enn mennene.
Forskjellen er imidlertid stor om en ser på opprinnelsesland. Sysselsettingen er svært lav blant innvandrere fra Somalia, Irak og Libanon, med en sysselsettingsfrekvens på mellom 28 og 34 prosent. Forskjellene mellom menn og kvinner er også svært stor blant innvandrere fra disse landene. For de med somaliske bakgrunn er sysselsettingen for menn på 31 prosent og for kvinnene 26 prosent. Med irakisk bakgrunn er sysselsettingen på henholdsvis 40 og 27 prosent, mens med bakgrunn fra Libanon er sysselsettingen 41 prosent for menn og 23 prosent for kvinner.
Blant de ikke-vestlige innvandrere som er lønnsmottagere er kun 15 prosent i gruppen toppledere og lønnsmottagere på høyeste nivå. Dette gjelder både kvinner og menn. Den tilsvarende andelen for menn og kvinner med dansk opprinnelse er 26 og 32 prosent. Lavest ligger innvandrere fra Thailand med 3 prosent, høyest ligger USA med 51 prosent.
Utdannelse
Blant 30-årige ikke-vestlige etterkommere hadde 45 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene (i 2012) avsluttet en yrkesfaglig utdannelse («erhvervskompetencegivende uddannelse»). Den tilsvarende andelen for 30-årige med dansk opprinnelse var 72 og 79 prosent. Men for de kvinnelige ikke-vestlige etterkommerne var det snakk om en stor stigning fra 2004, hvor andelen kun var 44 prosent. Sistnevnte har kanskje noe med den kraftige omleggingen av politikken som ble gjennomført fra 2001, der blant annet henteekteskap ble vanskelig med 24-årsregel og tilknytningskrav?
Det er også slik at kvinnelige ikke-vestlige etterkommere har samme andel med yrkesfaglig utdannelse som kvinner med dansk opprinnelse når de er i begynnelsen av 20-årene. Men fra omkring 25-årsalderen skjer det noe. Da er det en kraftig stigning i utdannelsesnivået for kvinner med dansk opprinnelse, mens de stagnerer for ikke-vestlige etterkommere. Det er nærliggende å undre: Er det 24-årsreglen som (igjen) slår inn?
I 2012 var andelen av 22-årige under utdannelse 47 prosent blant de mannlige ikke-vestlige etterkommerne og 58 prosent blant de kvinnelige. I begge tilfeller er det snakk om en andel som ligger omkring 5 prosentpoeng lavere enn nivået for 22-årige med dansk opprinnelse.
For alle alderstrinn fra 16 til 30 år er der flere personer med dansk opprinnelse som enten er under utdannelse eller i arbeid sammenlignet med ikke-vestlige innvandrere og etterkommere. Det gjelder både for kvinner og menn. Blant 20-åringene er 82 prosent av både kvinner og menn av dansk opprinnelse enten i arbeid eller utdannelse. Men for ikke-vestlige innvandrere er tallet bare 65 prosent for mennene og 62 prosent for kvinnene. For ikke-vestlige etterkommere er tallene 73 prosent for mennene og 78 prosent for kvinnene.
Blant alle som har påbegynt en yrkesfaglig utdannelse i perioden 2005-2008 var frafallet høyest blant ikke-vestlige innvandrere og etterkommere. Blant etnisk danske menn var frafallet 33 prosent, mot 48 og 51 prosent for ikke-vestlige innvandrere og etterkommere. For vestlige innvandrere var frafallet på 27 prosent, og på 39 prosent for etterkommerne.
Forskjellene blant kvinnene er mindre og de samlede frafallsnivåer ligger også lavere. For kvinner med dansk opprinnelse var det samlede frafall 28 prosent mot 32 og 34 prosent blant kvinnelige ikke-vestlige innvandrere og etterkommere.
Sosiale ytelser
Ikke-vestlige er sterkt overrepresentert på sosiale ytelser. For mens de ikke-vestlige innvandrerne utgjør 7 prosent av hele den 16-64-årige befolkningen, er deres andel av 16-64-årige på offentlig forsørgelse 11 prosent. Overrepresentasjon er særlig stor blant kontanthjelpsmottagere, hvor 21 prosent er ikke-vestlige innvandrere.
Blant alle 16-64-årige ikke-vestlige innvandrere var 38 prosent på offentlig forsørgelse i 2012. Den tilsvarende andelen er 23 prosent blant personer med dansk opprinnelse og 16 prosent blant vestlige innvandrere.
Men det er særlig noen ordninger hvor ikke-vestlige innvandrere er kraftig overrepresentert. Det dreier seg om kontanthjelp for personer som er arbeidsledige (eller som det så fint heter på dansk, som ikke er arbeidsmarkedsparate) og førtidspensjon.
Omkring 20 prosent av de 16-64-årige innvandrerne fra Somalia og Libanon er på kontanthjelp mot 2 prosent for personer med dansk opprinnelse. Blant innvandrere fra Libanon og Bosnia-Hercegovina er mer enn 28 prosent av befolkningen på førtidspensjon, mens det samme gjelder for 6 prosent for dem med dansk opprinnelse.
For noen grupper (Libanon, Somalia og Irak) blir over halvparten, både kvinner og menn, forsørget av det offentlige.
Tabellen under (faksimile fra DST-rapporten) er heller ikke oppmuntrende:
Kriminalitet
Innvandrere og etterkommer utgjør henholdsvis 12 og 4 prosent av dem som dømmes for kriminalitet i Danmark. Når tallene korrigeres for forskjell i alder, er kriminalitetsindekset for mannlige innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land 73 prosent høyere enn for alle menn. Korrigeres for ytterligere for forskjell i sosioøkonomisk status, reduseres
kriminaliteten til å være 48 prosent høyere for mannlige innvandrere og etterkommere.
Den samlede kriminalitetsindeks for mannlige ikke-vestlige innvandrere og etterkommere på 148 dekker imidlertid over store forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De mannlige ikke-vestlige innvandrerne har en kriminalitetsindeks på 128, mens etterkommerne er 231. DST mener således at den stigende andelen av etterkommere blant hele gruppen av innvandrere og etterkommere vil således i seg selv påvirke den samlede indeksen i oppadgående retning.
Ja, da får vi vel bare konkludere med at heller ikke 2.generasjon gjør det så altfor bra i Danmark. Men i Norge derimot, der er alt rimelig fint? Og det som ikke er helt fint, det går seg uansett til med tiden? Nei, tidsspørsmålet handler nok om noe helt annet. For eksempel om når vi skal få en regjering som er tenkt å ta tak i utfordringene før det er for sent.