Neste år er det EU-valg, og det forventes at høyresiden i Europa vil få større innflytelse i Brussel grunnet misnøye med det som i økende grad oppfattes som et overformynderi fra EUs side der nasjonalstatenes til stadighet overkjøres. Om en høyredreining er av det gode, skal ikke jeg ha en formening om. Det interessante i dag er to utspill som begge utfordrer byråkartene i Brussel. Begge utspillene handler om å begrense utgiftene ved EU-borgeres direkte tilgang til andre EU-lands trygdeytelser.
Cameron vil redusere utenlandske borgeres rettigheter i f9orhold til trygdeytelser. Han vil åpne for at EU-borgere som tar seg til de britiske øyene og lever av tigging, skal kunne utvises og nektes innreise neste 12 måneder. Han vil sette et tak på tre måneders arbeid før man kan forvente trygdeytelser. Trygdeytelser kan da kun utbetales i seks måneder. Nye jobbsøkere skal heller ikke kunne få botilskudd, melder BBC.
Cameron vil også regulere innvandringen fra EU-land ved å kreve at et lands brutto nasjonalprodukt per person harmoniseres med snittet i EU, og han lufter alternativt at hvert land skal kunne sette et tak for hvor høy EU-innvandringen skal kunne være.
Det er verdt å merke seg at Cameron også vil firedoble bøter til arbeidsgivere som betaler mindre enn minstelønnen.
Fra EU kommer protestene prompte, og Camerons plan kalles ”stygg”.
Mens i Norge vil altså arbeidsminister Robert Eriksson ta grep om eksport av dagpenger, kontantstøtte og barnetrygder. Han vil indeksregulere trygdene for at de skal harmonere med landets levekostnader. Eksempelvis vil kontantstøtten på 6 000 kroner i måneden bety 2 200 kroner per måned i et land som Polen.
Jeg er ikke i tvil om at det som nå skjer er et tegn på at EU vil møte mer og mer motstand fra nasjonalstatene som vil komme under sterkere økonomisk press i årene som kommer, og som derfor vil være opptatt av å sikre egne borgeres velferd. Det er vel ikke mer enn rett og rimelig – også for å sikre sosial ro og begrense konflikter grupper imellom.