De som ønsker en oversikt over befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen i Norge står overfor en utfordring. Det fremstilles nemlig som tilnærmet fremmedfiendtlig å ønske slike fakta.
Norsk til besvær
Stikkordet er selvsagt «innvandrer», men et viktigere stikkord er faktisk «norsk». For Norge, som et politisk erklært innvandringsland, eller i den mer riktige politiske kontekst: et flerkulturelt land, skal opplæres til at det er mange måter å være norsk på. Og det er jo riktig nok, men det er bare at det er én måte å være norsk på som er kontroversiell og det er «etnisk norsk».
Statistisk sentralbyrå (SSB) er talleverandør og deres tall legges til grunn for politiske beslutninger. Men SSB er noe mer, de er premissleverandører for sentrale begreper. Om det er en rolle de er tiltenkt eller om den er tilrøvet, overlater jeg til politikerne å svare på. I alle fall bruker ikke SSB begrepet «etniske nordmenn», «etnisk norsk» eller noe som kunne ligne på for mye norsk. Så når SSB har blitt spurt om hvordan det går med den «norske befolkningen» i innvandringslandet Norge, ser de på (den halvgale?) spørreren med et underlig, tomt blikk. Norske befolkningen? Hvem er så det?
For SSB har tydeligvis sett på befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen som en statshemmelighet. Deres (selvpålagte?) oppgave har heller vært å tilsløre tallene så mye som mulig, men selvsagt kamuflert som at SSB har «faglige vurderinger» for hvilke grupper dem velger å omtale og hvordan.
Men når politikerne (for ikke å nevne journalister) ikke helt får tak på tallene, slik som mange har hatt problemer med for eksempel når det gjelder befolkningsfremskrivninger for Norge, så skulle det jammen vise seg at noen tall skaffer en seg ikke ustraffet i kongeriket Norge.
Sagaen om tallene startet med at Fremskrittspartiet (FrP) i 2012 bestilte tall fra SSB om utviklingen for alle befolkningsgrupper i Norge (som i SSBs materiale er kodet etter eget, foreldres og besteforeldres fødested) for perioden 2004-2012. Det falt spesielt avisen VG tungt for brystet, og de bestemte seg således for å formidle hvor meningsløs slike tall er ved å ta i bruk kongefamiliens familiehistorie. For er det liksom slik at vi ikke anser kongefamilien som «norsk»? VGs meningsløse, og ikke minst kunnskapsløse, innfallsvinkel har jeg kommentert tidligere.
Sentralt her er at de tallene som SSB har beholdt for seg selv, «plutselig» var kommet i FrPs hender og var omtalt offentlig.
Måtte offentliggjøre
Min påstand, som selvsagt SSB vil avvise herfra og til evigheten, er at når det først var blitt kjent at SSB satt på disse tallene, så innså også SSB at de selv måtte publisere dem. Spørsmålet var antakelig heller når og ved hvilken anledning (og for å si det slik, jeg er ikke spesielt forundret over at det kom etter årets stortingsvalg).
I går kom derimot anledningen, knyttet til publiseringen av Samfunnsspeilet nr.5 2013. Artikkelen bærer overskriften (betegnende nok) Stort mangfold i lille Norge.
For å si det enkelt: det «store mangfoldet» i Norge er at det blir færre og færre etnisk norske og flere og flere med en eller annen innvandringsbakgrunn. Og innvandringsveksten er rekordhøy.
Akkurat slik tolket Aftenposten det, og akkurat det publiserte de. Antakelig totalt uvitende om hvilket vepsebol dem stakk hånda inn i.
Færre etniske nordmenn
– Gruppen uten innslag av innvandring, hverken hos foreldre eller besteforeldre, er gått ned siden 2004, sier forsker Minja Dzamarija i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenposten.
Altså færre «norske». Per 1.januar 2013 var tallet 3,9 millioner. Antallet etniske nordmenn har gått ned med 4 400 personer de siste ni årene. På samme tid har befolkningen vokst med en halv million mennesker, fra 4,6 til 5,1 millioner innbyggere, skriver Aftenposten.
Hele denne veksten har altså kommet blant innvandrerbefolkningen. 23 prosent av innbyggerne i Norge har nå en form for innvandrerbakgrunn, og andelen etniske nordmenn har dermed gått ned fra 85 til 77 prosent mellom 2004 og 2013, ifølge Dzamarija.
At andelen «etniske nordmenn» (som jeg betviler er et begrep Dzamarija benyttet) har sunket fra 85 til 77 prosent på så få år, er en oppsiktsvekkende nyhet fra SSB. At de ikke har formidlet dette før, er fordi de ikke har visst det? Eller at de anser det som informasjon uten betydning? Som nevnt over har de i alle fall hatt tallene, og første gang de antydet slik kunnskap var når de la frem befolkningsfremskrivningen i 2012 (etter at FrP hadde fått tallene om alle befolkningsgrupper i Norge). Da glapp det ut av SSB at 000-gruppen er «de norskeste av de norske» (har omtalt dette tidligere, hvor jeg også forklarer grupperingene 000, 024 osv).
Utfordringen for SSB har vært at deres kategoriseringer i innvandrer (altså selv innvandret, 1.generasjon), norskfødte med innvandrerforeldre (2.generasjon) og øvrig befolkning har blitt noe problematisk ved deres befolkningsfremskrivninger, og da nettopp med fraværet av norsk befolkning. Per 1.januar 2013 var det 593 321 i 1.generasjon og 117 144 i 2.generasjon, til sammen 710 462, hvilket utgjør 14,1 prosent av Norges befolkning. Når den norske befolkningen ikke vokser, tvert om viser det seg jo, så blir regnskapet i manko: Du skal være slett i matematikk for å få 3,9 millioner pluss 710 462 til å bli 5,1 millioner.
Mankoen er enkelt forklart annet innvandringsinnslag, men det er alt fra en utenlandsfødt besteforeldre til for eksempel norskfødt med en utenlandsfødt foreldre til alle besteforeldre utenlandsfødt. Altså noe som antakelig er helt betydningsløst til annet som kan ha langt mer betydning.
Interessant er det også at 2.generasjon (altså norskfødte med innvandrerforeldre, kodet som 024) har doblet seg siden 2004, hvor de med opphav fra Pakistan og Somalia er de største gruppene, med henholdsvis rundt 15.000 og 9.000 personer. Men de fleste i 2.generasjonsgruppen er unge, over 7 av 10 under 16 år. Det sier derimot kanskje noe om hva vi kan forvente oss om 10-20 år? Hvem vil de for eksempel gifte seg med? 96 prosent av de pakistanske 2.generasjonskvinnene som har giftet seg i perioden 2007-2012, giftet seg med mann av pakistansk opphav.
Den «morsomme» 3.generasjon?
SSB vet som regel å latterliggjøre noe de ikke liker. Aftenposten skriver:
Djamarija presenterte sine funn på et seminar hos Statistisk sentralbyrå. Der påpekte hun lakonisk at enkelte har savnet stemmene til tredjegenerasjonsinnvandrere i samfunnsdebatten.
«Tredjegenerasjonsinnvandrere», altså personer med fire utenlandsfødte besteforeldre og to norskfødte foreldre, utgjorde pr. 1. januar bare 465 personer. 97 prosent av disse er under 15 år, sa Dzamarija.
Vel, jeg har ikke fått med meg at noen har etterlyst stemmene til 3.generasjon (kode 004), da jeg tror de fleste skjønner at dette er en svært ung gruppe. Derimot har jeg registrert, endog vært en av dem, som har etterlyst tallene for 3.generasjon. Men mest av alt har jeg vært opptatt av utviklingen. Altså hvor raskt vokser 3.generasjon og hvem består gruppen av?
La meg forklare hvorfor til SSB én gang til: andelen 3.generasjon vil fortelle mye om atferden til 2.generasjon. For en 3.generasjon vil per definisjon være barn av foreldre som er 2.generasjon i Norge. Når SSB latterliggjør at dette er en liten gruppe, latterliggjør de samtidig at 2.generasjon velger hverandre her i Norge og får barn, heller enn at de henter ektefelle fra utlandet (såkalte henteekteskap).
Det er heller ikke veldig mange som er barn av såkalte henteekteskap, men denne gruppen vokser raskt, ifølge Dzamarija.
Barn i henteekteskap vil altså ha én foreldre i 2.generasjon og én utenlandsfødt foreldre og alle besteforeldre utenlandsfødt (kode 014). Per 1.januar 2013 var denne gruppen på 5 427 personer – og den «vokser raskt», sier SSB.
Med andre ord kan tallene tyde på at mange i 2.generasjon har hentet ektefelle i utlandet og fått barn, og disse er langt flere enn de i 2.generasjon som har funnet hverandre her og fått barn (hvis andelen barn er retningsgivende). Når SSB skjønner dette, antar jeg at latterliggjøringen vil avta.
PS: Merk at dette er statistiske kategorier. Personlig hadde jeg, noe jeg også har tatt til ordet for overfor SSB for flere år siden, sett at alle kategorier fra SSB nettopp var en eller annen kode (som f.eks. 000, 024 osv og at det var disse som ble kommunisert). Dette for å unngå misforståelser eller for den saks skyld: dårlige følelser, ofte gjenspeilt i en debatt om «norsk», «norsk nok» eller «innvandrer». For vi vet at «norsk» ikke kan konserveres på et norgesglass. Barn for eksempel født i Norge av utenlandske foreldre, en eller begge, og alle eller noen utenlandske besteforeldre, kan være like «norsk» som noen annen. Det samme kan barn som er innvandret, jf. også at det er få som vil oppleve utenlandsadopterte som annet enn «norsk». Ergo er det ikke i genene det ligger. Det er noe annet. Men vi må ikke blande debattene. Befolkningsutvikling og -sammensetting for grupper i Norge kan ha betydning i noen sammenhenger, i andre sammenhenger er det ikke bare uten betydning, det kan være direkte latterlig, ja kanskje endog farlig. Derfor er å holde et slikt skille svært viktig.