Formålet med rapporten fra SCB er å beskrive likheter og forskjeller mellom svensker og innvandrere, eller som det heter i Sverige, utenriks- og innenriksfødte. Den første rapporten i denne serien, kalt Integrering, kom i 2008.
Demografi
Innvandringen til Sverige «har økt, fremfor alt de seneste tre årene, og mange av dem som er kommet er født i Afrika, Asia og EU,» heter det innledningsvis i rapporten. I perioden 2000–2006 var innvandringen till Sverige omtrent like stor hvert år, med om lag 60 000 i året. Deretter har innvandringen vært betydelig høyere, med omkring 100 000 i året. I mer konkret tale kan vi si at innvandringen til Sverige har vært enorm de siste årene, og det er flest ikke-vestlige og øst-europeere som har kommet. Så hopper jeg over alle SCBs forklaringer på de ulike grunnene til at så mange velger Sverige, og slår fast at mange drar til Sverige fordi det er relativt enkelt å få opphold der og fordi Sverige er, enn så lenge, en velferdsnasjon.
I 2011 var det 1 427 000 innvandrere i Sverige, og da minner jeg om at dette er 1.generasjon. Deres etterkommere, altså svenskfødte med innvandrerforeldre, eller 2.generasjon er ikke medregnet i dette tallet. Innvandrere utgjør således 15 prosent av befolkningen i Sverige. (I Norge var det samme tallet, vel og merke per 1.januar 2013, altså to år senere enn tallet fra Sverige, på 593 321 innvandrere, 12 prosent av Norges befolkning).
SCB påpeker at det først og fremst er i den ikke-vestlige befolkningen (fra Afrika og Asia) at økningen har vært størst, som gjelder både i antall og andel. I 2011 hadde 9 prosent av Sveriges innvandrerbefolkning bakgrunn fra Afrika, mens hele 30 prosent hadde bakgrunn fra Asia. Dette er grupper, sier SCB, som består av mange unge personer i yrkesaktiv alder hvor mange har vært mindre enn fem år i Sverige. Jf. faksimile av figur fra SCB-rapporten, der det også fremkommer en betydelig vekst fra EU utenom Norden, som i hovedsak består av nye østeuropeiske medlemsland i EU.
Utdanning
Innvandrerelever hadde i årene 1998-2010 lavere snittkarakter i grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig gjorde jentene det bedre enn guttene, sammenlignet med de samme sitt fødeland. Det samme gjør seg gjeldende på videregående skole. Innvandrerelever med kort botid i Sverige gjør det betydelige dårlige enn de øvrige, også til inntak på videregående skole. Se faksimile av figurer fra SCB-rapporten.
Arbeidsmarkedet
«Att ha ett arbete och möjlighet att kunna försörja sig själv anses vara en av de mest grundläggande komponenterna när det gäller att främja integrationen.»
Så da går ikke integreringen bra. 57 prosent av innvandrerne var i jobb sammenlignet med 82 prosent av den øvrige befolkningen (i alderen 20-64 år).
Inntekt 
Gjennomsnittlig inntekt (medianinntekt) for 20–64 år var 14 400 SEK per måned for innvandrere og 19 000 SEK per måned for innvandrere. Jf. faksimile av figur.
Demokrati
Innvandrere benytter sin stemmerett i mindre grad enn den øvrige befolkningen. Denne forskjellen økte mellom riksdagsvalget i 1991 og 2006, men har siden gått ned. I 2006 var forskjellen på 18 prosentpoeng, i 2010 på 14 prosentpoeng, i 2010 på 87 prosent for øvrig befolkning og 73 prosent for innvandrerbefolkningen.
Forskjellene mellom de ulike befolkningsgruppene er derimot betydelige, se faksimile av figur.
Helse
Innvandrerkvinner bedømmer sin egen helsetilstand som dårligere enn kvinnene i den øvrige befolkningen, men mens menn finnes ingen slik signifikant forskjell. Derimot har kvinner, både innvandrere og i den øvrige befolkningen, mer plager enn menn, og innvandrerkvinner altså i mer grad enn øvrige kvinner.
Da kan vi vel bare slå fast at Sverige, som Norge og de øvrige land i Europa, har sine utfordringer. Bare at Sverige har de i større grad, rett og slett fordi innvandringen til Sverige er så høy. Men, selvsagt, noen vil vel fortsatt påstå at innvandring, opphav og andel ikke har noen betydning for en nasjons utvikling.