Etter på uredelig måte å ha tatt opp hansken til HRS på lørdag, gikk Aftenposten videre til politikerne i går på søndag. Hva mener sentrale i Justiskomiteen på Stortinget om at en moské som Tawfiiq Islamsk Senter, med rundt 6 000 medlemmer, svært mange under 20 år, aktivt sprer en volds- og hatinspirert ideologi, som da amerikanske Abu Usamah at-Thahabi gjestet moskeen i september, avslørt av HRS i samme avis i forrige måned?
Anders B. Werp (H), reagerer på det som kan oppfattes som oppfordring til å bryte norsk lov:
– Jeg reagerer sterkt på all aktivitet som oppfordrer til at man skal bryte norsk lov. Da trår moskeen over en grense, sier Werp.
Werp har her i tankene promotering av shariastraffer, som steining og pisking. Han mener slik oppfordring kan kvalifisere til å miste offentlige tilskudd.
Werp understreker at selv om det ikke er kjent hva imamen sa da under talen i Oslo, er hans tidligere uttalelser svært radikale. Høyrepolitikeren mener det nå må vurderes om moskeen skal få tilskudd fra staten.
– Dersom imamen har gjentatt sine tidligere budskap, er det min personlige mening at moskeen er diskvalifisert for å motta økonomisk støtte. Norsk lov gjelder for alle uansett religion. Dette handler ikke om å begrense religionsfrihet, men om å trekke grenser for hva som er lov og ikke, sier Werp.
Regjeringen har nedsatt en ny arbeidsgruppe som i slutten av januar 2014 skal legge frem konkrete forslag til tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Justispolitikeren mener trossamfunnstilskudd bør være ett av diskusjonspunktene.
Også Peter Christian Frølich (H) i Justiskomiteen reagerer, på det Aftenposten dog kaller ”sin avsløring”.
– Jeg er dypt bekymret over at så mange utsettes for såpass hinsides holdninger, sier han til Aftenposten.
– Dette må være en ypperlig anledning for det nye styret til å komme aktivt på banen og flagge hvilket syn de har. Det Aftenposten har avdekket står jo i en nokså grell kontrast til de lovende tonene fra moskeen tidligere i høst.
Han mener statstilskuddet i dette tilfelle blir et spørsmål om legitimitet.
– Dersom statsstøtten har blitt brukt til å spre hatefulle og voldelige budskap, er det helt uholdbart. Slikt misbruk kan skade legitimiteten til støtten.
Mens Krf-politiker tror invitasjonen var en glipp. Da må man minne om at da TV2 i år 2 000 avdekket holdninger til kjønnslemlestelse, var det full støtte til overgrepet fra en besøkende imam fra Sverige i Tawfiiq-moskeen – og ingen av moskeens medlemmer som stod ved hans side korrigerte han. Nok ikke en glipp, nei. At samme politiker fremhever Islams Råd, med en leder som har shariaforkjemperen Tahir ul-Qadri i Minhaj ul-Quran som forbilde, lover dog ikke godt. Her trengs det voksenopplæring.
Gruppeleder Erik Lunde i Oslo KrF mener Oslo-moskeens invitasjon var uklok.
– Dersom man ønsker å bekjempe radikalisering, er det ikke klokt å invitere talere med den typen holdninger. Det kan bidra til at ungdom får inspirasjon.
Han understreker likevel at majoriteten av norske muslimer tar sterkt avstand fra ekstreme uttalelser.
– Jeg ser dette mer som et uttrykk for en glipp enn et mønster. Slik jeg kjenner Islamsk råd og muslimer i Norge, er dette problemer de tar på stort alvor og jobber grundig med. De har en genuin interesse for å bekjempe radikalisering, og jeg håper de tar et oppgjør med dette, sier han.
KrF-politikeren er uenig i at politikere skal gå inn og vurdere statstilskuddet til enkelte samfunn.
– Vi har klare regler på hvilke organisasjoner som kan motta støtte, og de må ligge til grunn. Det ville ikke være klokt om politikerne skulle vurdere hvert enkelt trossamfunn. Det må ikke baseres på medieoppslag om enkeltsaker eller ulike partiers vurdering av hvilke trossamfunn som er verdige støtte.
Uttalelsen på slutten her må ses i lys av at enkelte kristne trossamfunn ikke fremmer likestilling?
Karin Andersen (SV) reagerer også sterkt på budskapet som spres i Tawfiiq. Ikke minst ut fra et kvinneperspektiv.
– Det alvorligste er trusselen dette synet utgjør mot kvinner. Derfor er det ikke bare eventuelle terrorhandlinger som er skummelt, det er også dette synet på at kvinners selvstendighet og frihet er den verste trusselen de kan se for seg. Jeg forutsetter at trossamfunnet ikke deler dette synet, men hvis de gjør det, er det svært alvorlig.
Hun advarer imidlertid mot å bruke statstilskuddet som sanksjonsmiddel.
– Det kan lett bli slik at man bare gir penger til organisasjoner som er enige med en selv. Det er regler i Norge for hvilke trossamfunn som skal ha støtte, og det handler om at de er lovlig registrert, har tilstrekkelig antall medlemmer og at de følger norsk lov. Gjør de ikke det, skal de ikke ha støtte.
Så vidt jeg vet er det ikke tillat å oppfordre til hat og vold mot grupper. Likestilling er også en del av norsk lov, bare spør Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Men det har ikke vært kutyme å stille spørsmål ved hva som faktisk fremmes av verdier i islamske trossamfunn i Norge. Nettopp derfor har så mange av samfunnene fått lov å spre sin ideologi uforstyrret.
Skal foten nå settes ned? Det tviler jeg på. Frykten for å bli satt i den offentlige gapestokken, hylekoret fra yrkesantirasistene, fra media, og akademia, frykter jeg stopper den fornuftsbaserte tanken og handlingen, enn så lenge. Men det vi trenger nå – og som bør være et av tiltakene som nedfelles av det nyoppnevnte utvalget som skal fremme løsninger på radikalisering av unge – er en ideologisk kartlegging, som vi nevnte i kronikk i Aftenposten for straks to år siden:
Kartlegg den ideologiske basen til muslimske trossamfunn. De som også er politiske, skal behandles politisk og dermed ikke motta statlig støtte. Dere finansierer i dag krefter som jobber intenst for å avvikle demokratiet til fordel for sharia. Makabert, men udiskutabelt sant.