Totalt var omtrent 1.700 flere utlendinger på dagpenger i fjor enn året før, melder VG, noe Keshvari reagerer sterkt på:
– Det er alarmerende og illevarslende. Vi ser denne utviklingen i alt av statistikker. Utviklingen er langt mer alvorlig for velferdsstaten og Norge enn det folk flest er klar over, sier innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari, til VG.
– Arbeidsinnvandrerne nå ligner dem som kom på 70-tallet. Etter å ha møtt velferdsstaten er det ikke lenger nok å sende penger hjem – de vil heller hente familien til gratis utdanning, gratis helsestell og rause velferdsordninger. Slik trykket øker nå, så er det bare et spørsmål om tid før systemet kollapser, sier han.
Statistikken fra Nav forteller at i 2012 var 53.120 personer på dagpenger, herav 11.217 utenlandske statsborgere. I 2013 var antallet steget til 53.685 personer, herav 12.910 utenlandske statsborgere. Det forteller oss at antallet utenlandske statsborgere på dagpenger har steget med 1.693 personer på ett år, mens antallet personer med norsk statsborgerskap (fra Norge) har gått ned i samme periode med 1.128 personer.
Siden det er desidert flest polakker blant arbeidsinnvandrerne (ifølge SSB i underkant av 77.000 innvandret og 6.000 2.generasjon per 24.april 2013), er det heller ikke så underlig at det er i denne gruppen det er blitt flest dagpengemottakere. Økningen var fra 3.356 i 2012 til 3.945 i fjor (+ 589). Antar vi at de fleste innvandrede polakker er i arbeidsdyktig alder og 2.generasjon er for ung til å arbeide, tilsier det at 5 prosent av den polske innvandringsgruppen var på dagpenger i 2013. Til sammenligning var 113 polakker på dagpenger i 2007. (PS: De innvandrede kan selvsagt være under arbeidsfør alder, og således vil arbeidsstyrken reelt sett være et lavere antall og derav andelen på dagpenger høyere. Jeg prøvde å sortere innvandrere etter grupper og alder, men klarte ikke å finne disse variablene tilgjengelig i SSBs statistikkbank).
Det er også en stigende andel av litauere på dagpenger. Det var i underkant av 29.000 innvandrede litauere (og 1.900 i 2.generasjon) per april 2013. I 2012 var 1.406 av innvandrede litauere på dagpenger, i fjor var andelen steget til 1.513,som utgjør 5,2 prosent av den litauiske arbeidsstyrken. I 2007 var antallet på dagpenger 35 personer.
Men mens polakker har hatt en kraftig økning av antallet på dagpenger fra 2008 og en nedgang fra 2010 for økning igjen i 2012, har litauere hatt en jevn stigning av antallet på dagpenger i perioden 20017-2013, jf. figur (kilde Nav).
Det var 35 602 svenske innvandrere (og i underkant av 2.000 i 2.generasjon), hvorav 1.084 var på dagpenger i 2013 (mot 1.120 i 2012, en nedgang på 36 personer). Det utgjorde 3 prosent av de svenske innvandrere i 2013.
Nye EU-land
Arbeidsmarkedsstatistikken for nye EU-land er spesielt interessant, noe som ikke minst er aktualisert ved at Storbritannia har gitt uttrykk for å frykte storinnrykk fra Romania og Bulgaria etter at de fra 1.januar i år er sikret fri rett til bevegelighet i Europa. De vil dermed få den samme retten til å søke seg arbeid i Storbritannia som andre EU-borgere. Statsminister Cameron har uttrykt at han vet «at mange mennesker er dypt bekymret for konsekvensene dette kan få for vårt land,» en bekymring han hevder å dele.
I Norge fikk de samme landene denne retten for ett år siden, og per april 2013 bodde det 3.917 innvandrede bulgarere (og 245 i 2.generasjon) i Norge. 127 av bulgarske innvandrere var på dagpenger (3 prosent) i 2013. I 2012 var andelen på 88 personer.
Antallet innvandrere romere var i underkant av 8.000 (719 i 2.generasjon) i april 2013, og antallet på dagpenger var i 2013 på 243 mot 138 året før.
Ser vi på utviklingen av antallet på dagpenger fra nye EU-land (utover Polen og Litauen) i perioden 2007-2013, ser det slik ut (kilde Nav, Malta og Kypros ikke tatt med grunnet for få små enheter):
Det tyder altså på at utviklingen er at et økende antall blir dagpengemottakere, men dette må også vurderes opp mot andelen i arbeidsfør alder i hver gruppe.
«Ekle land og kald retorikk»
Ikke uvanlig blir enhver debatt om begrensning av innvandring puttet i kategorien som ekkelt og inhumant (her kan jo bare media stille sine arbeidsplasser til disposisjon). For mens VG fokuserer på at eventuelle begrensninger for arbeidsinnvandrere som blir forbrukere heller enn bidragsytere, blant annet ved å vise til at arbeidskommissær i EU, Lazlo Andor, omtalte britene som «i ferd med å utvikle seg til et ekkelt land», så mener Keshvari at også Norge må tenke i samme baner som britene:
– Man har for eksempel sett på muligheten å knytte velferdsordninger mer mot statsborgerskap, eller hvor lenge man må jobbe og bidra før man får rettigheter. I dag kan noen jobbe i et par dager og få rettigheter. Det viktigste nå er uansett ikke enkelttiltak, men å se på helheten, sier Keshvari.
Keshvari mener det er viktigere å få de som allerede er i Norge i jobb enn at nye kommer inn, noe VG tydeligvis oppfatter som «kald retorikk».
– Er ikke dette litt kald retorikk?
– Nei, det er realistisk retorikk. Hvis Norge med sine 5 millioner innbyggere skal brødfø alt av fattige europeere, så er ikke det sosialt eller økonomisk bærekraftig på noe som helst vis, svarer den innvandringspolitiske talsmannen.
VG har tydeligvis problemer med å forstå at det som kan tjene bedrifter i Norge, spesielt i det private, ikke minst bygge- og hotellnæringen, ikke nødvendigvis tjener Norge som helhet. For det er ikke de samme bedriftene som sitter med ansvaret den dagen den samme arbeidskraften er å finne som stønadssøker på Nav.
For øvrig har arbeidsminister Robert Eriksson tidligere gitt uttrykk for at han ønsker å kostnadsjustere sosiale ytelser for å hindre trygdeeksport. Det bør heller ikke, som jeg har kommentert før, være noe i veien for å vurdere om det er mulig å legge om dagens ordning med medlemskap i folketrygden slik at plikter og rettigheter følges bedre enn i dag.
Så får EU bare kalle slike som oss «ekle land», men det er nettopp slike land som også holder liv i EU-byråkratiet som igjen ønsker at velferdsland som Norge skal være et felles sosialkontor for EU. Men utvilsomt forventer det norske folk at regjeringen gjør noe med dette.