Dette står å lese i The Economist , her sitert fra Aftenposten lørdag:
”Til liberale skandinavers bestyrtelse er Norges Fremskrittsparti […] blitt tatt med i en mindretallsregjering. Partiets leder, Siv Jensen – en slags norsk Marine Le Pen, som snakker om den voldsomme islamiseringen av Norge – er blitt finansminister.”
Nå er det slik at en norsk ekspert som Øystein Sørensen, historieprofessor, enkelt kan parkere The Economists sammenlikning mellom Frp og Nasjonal Front:
– Men The Economists sammenligning er å dra det for langt. Jeg synes ikke det er riktig å kalle Jensen for en norsk Le Pen. Til det er forskjellene mellom disse partiene altfor store, sier Sørensen til Aftenposten.
Han mener Frp i europeisk målestokk er et «ganske vanlig høyreorientert, demokratisk parti – med tydelige populistiske innslag».
– Mange statsvitere vil kalle Front National for høyreradikalt. Partiet vil bruke aggressive midler for å skape et annet Frankrike. Tidligere, under Jean-Marie Le Pen, hadde partiet et ganske sterkt innslag av antisemittisme, og i tillegg til å ha en motvilje mot innvandring og muslimer, har de for eksempel hatt en motvilje mot USA. Dette har vi aldri sett i Frp. I den økonomiske politikken er det gjennomgående et liberalt og anti-proteksjonistisk parti
Men hvorfor gripes det ikke fatt i hva Siv Jensen faktisk sa i talen til landsstyret i 2009, et innhold jeg håper alle partier på Stortinget kan være enig i, som at vi ikke skal kjønnsapartheid i barnas gymsal eller i svømmeundervisningen, som at vi ikke skal ha religionspolitiske symbol knyttet til politiuniformen, som at politi skal kunne håndhilse på motsatt kjønn, som at innsatte ikke kan kreve eget kjøkken for å tilfredsstille antatt guddom?
Hvorfor slår ikke Aftenposten til med en lederartikkel som sabler ned den internasjonale kritikken, og også utfordrer internasjonale medier med hva de mener om det jeg formoder et flertall på Stortinget mener? Hvorfor viser ikke Aftenposten hva Siv Jensen faktisk sa? Fordi avisens ledelse og journalister meget godt vet at et bredt flertall i folket mener det samme som Jensen, at vi er ikke interessert i å gå baklengs inn i fremtiden og gi fra oss ”Norges olje”: frihetsverdiene?
Jeg mer enn aner en særbehandling av Frp fra Aftenpostens side. Det kan slå tilbake på dem selv en ”vakker” dag, hvis islam får økt makt i samfunnet vårt de kommende årene. Politisk redaktør Harald Stanghelle konstaterte jo i fjor at han tror ytringsfriheten får magrere kår grunnet ekstremisme – uten å nevne hvem som står bak fremveksten – som jeg kommenterte her:
Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, sier at han tror at ytringsfriheten får magrere kår grunnet voldelige islamister. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, sier han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.
Selv velger Stanghelle ikke å nevne islam eller islamister med ett ord i kommentaren sin i kjølvannet av attentatet mot Lars Hedegaard. Ut av frykt? Man kan jo undre seg. Eventuelt at det handler om å bevare status i de sobre salongene.
Jeg kan konstatere at Siv Jensen er av en noe annen støpning enn redaktøren – som lever av det frie ordet…
Og merk: utenrikspolitiske talsperson Kristian Norheim i Frp er svært defensiv i sin kommentar til, unnskyld meg, våset, i The Economist. Norheim sier det er «en utfordring at det har spredd seg en misforståelse om hva Frp er». Han håper på hjelp fra andre partier til å rydde opp. Hvorfor tar han ikke tyren ved hornene? Hva var det Siv Jensen faktisk sa? Hvem er uenig i dette, eventuelt hvorfor? Hva er tilbake av Frp hvis ikke partiet står opp for noen så grunnleggende prinsipp for et moderne, sivilisert samfunn?
Da får vi nok en gang publisere den aktuelle delen av den snart fem år gamle landsstyretalen.
«I går kveld og i dag så har vi altså hørt uttalelser fra enkelte jenter med muslimsk bakgrunn, og jeg blir ganske rystet når jeg hører hva de sier.
Hun ene sa i går: At det å si nei til hijab i politiet hadde ingenting med integrering å gjøre. Det var et forsøk på å gjøre alle like. Og hun andre sa i dag: At dette er et tilbakeskritt for religionsfriheten.
Det er ikke det. Vi har religionsfrihet i Norge.
Folk skal få tro på akkurat hva de vil. Men det betyr ikke at det norske samfunn, de offisielle Norge, det uniformerte Norge, skal legge forholdene så mye til rette for ens egen religiøse tro, at det går utover folks rettsoppfatning.
Jeg forventer jeg, at alle polititjenestemenn, menn og kvinner, klarer å håndhilse når de skal gjennomføre et avhør. Det ville ikke vært tilfelle hvis sterkt religiøse muslimer fikk anledning til det. Vi hadde ikke klart å gjennomføre utdanningen på politihøyskolen heller, fordi de må i nærkamp med mannlige kollegaer. Det er da åpenbart ikke lov. Det er virkeligheten.
Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet, og det må vi sette en stopper for.
Kravene kommer, og de kommer i tur og rekkefølge. Halalmat i fengsler. Skal det være sånn? At alle norske fengsler må ha to parallelle kjøkken for å kunne tilfredstille dise kravene? Synes de skal være veldig godt fornøyd jeg, med at de får varme måltider flere ganger om dagen.
Vi skal ikke godta. Vi skal ikke godta krav om egne fridager av religiøs karakter. Vi skal ikke godta at enkelte skoler i Oslo nå har separert gymundervisning og svømmeundervisning av hensyn til kjønn. Vi skal ikke godta det. For det er ikke integrering. Det er å snu det hele på hodet. Det er å tillate at enkeltgrupperinger og minoriteter får lov til å bestemme hvordan samfunnsutviklingen i Norge skal være.
La meg bare gjenta: Hvis Fremskrittspartiet får lov til å fornye Norge, så er det norsk lov, norske regler og norsk styresett som skal ligge i grunn for alt vi gjør og vi kommer ikke til å tillate særkrav fra noen enkeltgrupperinger i dette samfunnet.»