Den siste britiske folketellingen, der man også registrerer folks religiøse tilknytning (noe man ikke gjør i Norge), er fra 2011. The Times gravde i tallene til Office for National Statistics, og det som karakteriseres som en oppsiktsvekkende nyhet ble lagt på bordet. Den er ikke minst oppsiktsvekkende i lys av at mindre enn hver tjuvende person i Storbritannia har muslimsk opphav. Den demografiske endringen på sikt er således staket ut.
I og med at tallene er fra 2011, kan man forvente at endringene er gått lengre enn dette, skriver Den korte avis.
Endringene kan skylles disse forholdene:
- Høyere fødselsrate, samt flere fødsler fordi den muslimske befolkningen er yngre enn den opprinnelige befolkningen.
- Den pågående høye innvandringen, ikke minst fra subkontinentet gjennom henteekteskap.
Land som Tyskland og Frankrike har høyere andel befolkning fra OIC-land. Altså kan man forvente at den yngste barnebefolkningen der har høyere rate muslimer.
Så hva tegner dette til? Det er ingen statshemmelighet at integreringen av de som kommer fra OIC-land er mest krevende. Som det er sagt fra professorhold, som Basim Tibi, syriskfødt i Tyskland: Hva gjelder fremtidens Europa, handler forutsetningen for at europeisk kultur og verdigrunnlag videreføres, ganske enkelt om dette: Enten europeiseres islam, eller Europa islamiseres. Med en europeisering av islam, mener da Tibi en islam som gjennomsekulariseres og således privatiseres.
Så er det også slik at ingen europeisk regjering noensinne har spurt befolkningen om det er greit å endre demografien dramatisk. Men det handler antakelig om mantraet: ”det går seg til med tiden.” Den som lever får svar på den påstanden.
Det vi kan slå fast, er at det ikke går seg til for ganske mange. Som disse tre:
(Bildet har den unge moren lagt ut på facebook-veggen sin).
Jentene er nå 18 og 19 år gamle, født i Oslo, tatt til Gambia i 2003, og holdt der til i fjor. Foreldrenes anti-integreringstiltak, kan man godt kalle det. Eldste på 19 år er gift i Gambia (ikke registrert gift i Norge, derfor nå enslig forsørger), og faren er 38 år, gambier, og etter vår informasjon også hennes fetter. Gutten i fanget hennes er født på Ullevål sykehus 1.juli 2013. Han er etter SSBs definisjon ”norsk” i befolkningsstatistikken vår. Han er altså det HRS kaller tredjegenerasjon.
Søsteren på 18 år (til høyre på bildet), forteller på facebook at hun har startet på nybegynnerkurs i norsk.
Denne saken jobber vi med for tiden politisk. Det kommer altså mer stoff om disse forholdene, og senere i dag skal vi i møte med integrerings- og barneminister Solveig Horne, der vi legger frem situasjonen rundt denne søskenflokken født i Oslo og hva vi mener må gjøres politisk for bedre å sikre reell integrering i norsk samfunnsliv og våre verdier.
Som David Coleman sier det i et arbeidsnotat, ifølge Den korte avis:
Indvandringen ”kan radikalt og permanent påvirke befolkningens sammensætning med hensyn til national og etnisk oprindelse. Det sker i dag i de fleste vestlige lande. Ethvert land, der ikke føder børn nok til at opretholde befolkningstallet, og hvor indvandringen har et konstant omfang, vil med tiden nødvendigvis få en befolkning, der overvejende og til sidst fuldstændig har indvandrerbaggrund. Befolkninger, der vælger denne løsning for at stabilisere deres befolkningstal, må acceptere udsigten til, at der sker en grundlæggende ændring i deres oprindelige identitet.” (”The Demographic effects of international migration in Europe”)