Det skjedde ganske tett opp mot jul. Vi hadde hentet inn tall fra SSB og lagt dem i tabellen vår over land i Afrika der kjønnslemlestelse er utbredt. Vi kom frem til at det er over 13 000 jenter i Norge nå i alderen 0 – 19 år som har slik bakgrunn (de eksakte tallene i ulike grupper kommer snart i en ny rapport, men Horne fikk presentert de mest sentrale tallene). Den mest aktuelle saken i norsk historie handler om foreldre fra Gambia som ble tiltalt i 2008 for kjønnslemlestelse av fem Oslofødte jenter. Saken ble dog henlagt (noe vi kommer tilbake til).
Med denne saken i minnet, og med de ferske tallene på bordet, tok vi et søk i google på foreldrene, og vips, hva fant vi ut? Jo, at de to eldste jentene var tilbake i Norge etter 10 års frihetsberøvelse i Gambia, nå 18 og 19 år gamle. Vi fant nemlig moren til jentene på facebook, kunne vi fortelle Horne:
I fanget til åttebarnsmoren ligger tredjegenerasjon. For her er datteren på nå 19 år med barnet født i Oslo i fjor sommer.
På facebook kan vi lese av profilen at hun er gift, hun lenker til ektemannen, som også skriver på profilen sin at han er gift – med henne. I Folkeregisteret er hun derimot ført opp som ugift. Hun er altså registrert som enslig forsørger.
Vi kunne konstatere overfor Horne at Facebook er mer etterrettelig enn Folkeregisteret – også fordi søstrene i alle ti årene de har vært holdt i Gambia har vært bostedsregistrert i Norge (jamfør del 1, der vi etterlyser en ny kategori i folkeregistreringen, ”midlertidig utvandret”).
Den nest eldste har skrevet på profilen sin at hun i fjor høst begynte på intensivt norskkurs for nybegynnere – altså født i Oslo, nybegynnerkurs når man er 18 år gammel. Det virket på oss som om akkurat den opplysningen traff integreringsministeren i mellomgulvet: Hornes hovedjobb disse dager er å sikre integrering av dem som har fått asyl, ikke minst lære dem norsk, og så dette.
Men hva med verdimiljøet søstrene har vokst opp i?
Verdimiljø. ”It’s a good thing to do»
(imamen til søstrene på spørsmål om «omskjæring» av jenter)
Alle fire skal ha blitt rituelt legemsbeskadiget i underlivet i 2003. I 2008 ble det konstatert at en femte datter, da fem år gammel og bosatt i Oslo, er utsatt for det samme. Hva er norske myndigheters reaksjon overfor et så grovt overgrep på dertil vergeløse barn? Foreldrene slapp unna lovens korte arm.
Et lovverk som ikke fungerer
”Enten må vi ta en omskjærer her på fersken, eller jenta selv vitner mot foreldrene” (politiet)
”Vi visste ikke at det hadde skjedd/det skjedde bak ryggen vår” (foreldre)
Særloven mot kjønnslemlestelse kun symbolpolitikk, legger også et kulturelt og/eller religiøst slør over den rituelle legemsbeskadigelsen
Derfor trenger vi:
Nytt lovverk
Bruk eksisterende lovverk om legemsbeskadigelse, lov om legemsbeskadigelse,kapittel 22 «Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred», § 229
Ny lov: foreldre/foresatte plikter å anmelde avdekket straffbar legemsbeskadigelse av eget barn.
Men dette er ikke nok. Helkroppundersøkelelsen av jenter ble fjernet i 1993 – uten medisinske argument.
Gjeninnfør undersøkelsen
1. Finnes det fagbaserte argument mot? Stor motstand blant barnelegene i 1993 da undersøkelsen ble fjernet. Belyses bredt i artikkel av Kari Gulla og Arne K Myhre.
2. Hva med nyinnvandrede jenter fra aktuelle land?
Nyinnvandrede jenter fra eksempelvis Somalia skal ikke rutinemessig få en helkroppundersøkelse – i motsetning til deres ”brødre” som i følge retningslinjer skal undersøkes for testikkelretensjon frem til pubertetsalder (!). Ja, dette er helse-Norge i 2014: et ukjent antall jenter har eksempelvis vansker for å tisse i løpet av et skolefriminutt.
De to yngste jentene som er gjenværende i Gambia, antakelig fordi de er rituelt legemsbeskadiget og vil fange norsk politis interesse hvis de returnerer som barn, blir i år 14 og 17 år gamle. Ville en slik sak blitt ”liggende i en skuff” dersom barnas foreldre hette fru og herr Olsen? Frps Bærekraftutvalg la frem tiltak som vi mener er det eneste logiske og forsvarlige – hvis barns grunnleggende menneskerettigheter skal tas på alvor:
Lovverket – likhet for loven?
Bærekraftutvalget – bøter, dernest frihetsberøvelse § 223?
- Pluss, ikke minst, § 219: den som ”grovt krænker sine Pligter mod Ægtefælle eller Barn” (Oslopolitiet, 2003, hindret kona integrering)
- Statsborgerskapet skal ha betydning (plikter og rettigheter)
En nordafrikaner ble i 2003 dømt for å ha nektet hustruen integrering i Norge, begge bosatt i Oslo. §219 må da kunne anvendes overfor foreldrene til disse jentene, utsatt for anti-integreringstiltak av verste sort? Og er det ikke rimelig å bruke økonomisk maktspråk for å få foreldrene til å hente barna hjem til Norge, og hvis de nekter, så skal de tiltales for frihetsberøvelse?
Her er søstrene, fem og åtte år gamle.
Nybegynnerkurs i norsk 18 år gamle de også, eller våkner det politiske lederskapet opp til den politisk skapte flerkulturelle virkeligheten?