Det har allerede skjedd endringer i asylpolitikken ved fjerning av en forskrift innført av Stoltenberg-regjeringen i 2012: fra 1.januar i år kan man utvises dersom man lyger om at man allerede har søkt asyl i andre land. Om dette vil føre til flere utvisningssaker gjenstår å se.
Statsråd Anders Anundsen har så langt jeg har registrert ikke sagt noe om hva Regjeringen vil gjøre med dem som lyger om egen identitet, som denne kvinnen fra Irak, nå botid 10 år i Norge, og samtlige barn født her. (Gir det for øvrig mening å være i en påstått fluktsituasjon og samtidig sette fire barn til verden?)
Firebarnsmoren har også søkt asyl i et annet land før hun kom til Norge. Uansett: skal man fortsatt kunne lyge om identiteten sin, og klamre seg fast i et tiår i Norge, slik som i saken om Nedas foreldre?
Siv Jensen varsler det hun vet svært utålmodige velgere nå venter på etter Frp med 100 dagers regjeringsmakt: realpolitiske grep for å begrense en av Europas sterkeste innvandringsstrømmer:
”Vi venter også på at justisministeren skal bli ferdig med det tunge arbeidet å stramme inn i asyl- og innvandringspolitikken.”
Tungt, sier Jensen. Vel, Frp sitt program gjennom det siste tiåret taler et tydelig og detaljrike språk, så det tunge handler selvsagt om både Høyre – ved hovedmakta – med ti representanter i statsråd mot Frps syv, og det handler om Krf og V. Men skal Erna Solberg holde koalisjonen sammen, er det grenser for hva hun kan avspise Frp med. Jensen skal dessuten også forholde seg til de folkevalgte spredd utover det ganske land. Hun risikerer et opprør for åpen scene om ikke Frps fotsoldater ser klare avtrykk av et Frp, for dem, endelig i regjering.
Per Sandberg har i dag gitt beskjed om at ønsket om en statsrådstol har vokst seg frem, etter at han takket nei til Jensens forespørsel da regjeringskabalen skulle legges i fjor. Dette legger ytterligere press på Frp-statsråder om å levere.