Det er rett og slett en befrielse å ha en avis som Finansavisen ved journalistene Kjell Erik Eilertsen og Ole Asbjørn Ness, ”gutta” bak de grundige avsløringene i fjor av hvor enormt kostnadskrevende innvandringen er. Jeg ringte i går til Eilertsen (for første gang, bare så det er sagt), og ga han et tall: 46 prosent av giftermålene til somaliske førstegenerasjonskvinner i perioden 2007 – 2012 var henteekteskap, altså det ble hentet en mann fra Somalia. Og dette skjer i en gruppe der knappe 20 prosent er yrkesaktive og vi har et absolutt forsørgerkrav ved familieetablering. Eilertsen tok ”utfordringen” på strak arm: hvordan er dette mulig?
Ekteskapstallene har HRS kjøpt av SSB, et såkalt betalingsoppdrag.
Under tematittelen (på Finansavisens nå snart ettårige serie) ”Innvandringsregnskapet”, lyder ingressen slik: ”Mens sysselsettingen stuper blant somaliske innvandrere, henter de fleste ektefeller fra hjemlandet. Det blir dyrt for velferdsstaten.” Slik fortsetter realitetsorienteringen (papirutgaven):
Neppe noen andre faktorer har påvirket norsk økonomi sterkere enn innvandring i de senere årene. Det ville være en unnlatelsessynd ikke å analysere økonomiske virkninger av innvandring, selv om temaet vekker følelsesladet debatt», skrev Statistisk Sentralbyrå (SSB) i Samfunnsspeilet i desember.
I perioden 2007 til 2012 inngikk somaliske innvandrere nesten 1.200 ekteskap. I mer enn 600 av tilfellene ble ektefellen hentet fra Somalia. Dette viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som er innhentet av Human Rights Service.
I fjor gikk somaliere i Norge opp på tredjeplassen på befolkningsstatistikken over innvandrergrupper, kun slått av Polen på gullplass og svenskene på sølvplass. At veksten blant somaliere skulle bremse kraftig opp, har HRS liten tro på, all den tid vi vet ”noe” om hva som er vedtatt på innvandringsfeltet bak lukkede dører på mandag. Som kjent bunner somaliere sysselsettingsstatistikken, men likevel klarer så mange å innfri det såkalte absolutte forsørgerkravet på 246 000 kroner for å hente ny ektefelle til Norge. Hvordan er det mulig? Finansavisen utfordrer de som praktiserer regelverket: UDI.
– I familieetableringssaker for ektefeller fra Somalia gift med somaliske borgere i Norge, er det et unntak fra underholdskravets størrelse når referansepersonen i Norge har uførepensjon eller alderspensjon som tilsvarer fullt minstepensjonsnivå med høy sats, sier områdeleder Anne Kari Kollstrøm i Utlendingsdirektoratet (UDI).
De fleste somaliere i yrkesaktiv alder mottar trygd i en eller annen form. Minstepensjonen ligger på 170.000 kroner og tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). (…). Mens en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer gir opphav tilstatsfinansielle svekkelser på 4,1 millioner 2012-lønnskroner, fører den lave sysselsettingen til at hver somalier gir opphav til hele ni millioner kroner i fremtidige nettoforpliktelser for statskassen. Når en ny ektefelle hentes fra Somalia vil denne forpliktelsen ha samme effekt som medgift. De tilreisende bruder og brudgommer har i praksis utløst en «statlig medgift» på til sammen 5,5 milliarder kroner i perioden.
Det er flere unntak fra forsørgerkravet:
Den dokumenterbare inntekten behøver ikke være arbeidsinntekt. Det kan også være sykepenger, uførepensjon, introduksjonsstøtte for nyankomne innvandrere, lån eller stipend fra Statens Lånekasse og «andre varige pensjoner eller faste periodiske ytelser», ifølge UDI.
Og. ifølge UDI, kan man som asylant med opphold også få unntak fra forsørgerkravet, uten at dette presiseres.
Vel, vi kan konstatere følgende: det såkalt absolutte forsørgerkravet fungerer ikke. Det er meningsløst at ikke yrkesaktive klarer å innfri kravet gjennom trygder. Meningsløsheten vil langt på vei fortsette, for V og KrF klarte å forhandle ned forsørgerkravet som Frp ønsket som et minimum, nemlig på 350 000 kroner til 300 000 kroner.
Videre: V har fått velsignelse til å ha følgende formulering knyttet til at Norge får en 24-årsregel: Den skal praktiseres med ”liberale skjønnsvurderinger”, og heller ikke forsørgerkravet er absolutt, også der har V satt fotavtrykk: kravet skal praktiseres med ”liberale skjønnsvurderinger”.
Ja, dette skal bli ”moro” for saksbehandlere og for aktuelle miljø, som innen få dager får tilgang til den nye politikken, og så er det bare å gå i gang med å knekke koder for hvordan fortsatt klare å hente nye ektefeller.
Hva sier man til så uansvarlige og ignorante politikere?