Først; jeg vet ikke om det er en god idé å etablere en Integreringsetat (IE) i Oslo kommune, men jeg vet at integreringen trenger en hjelpende hånd. Uenigheten synes heller ikke å være om integrering trenger en særegen innsats, men oppstår straks forslag legges på bordet.
Dernest; når jeg ikke vet om det er en god idé med en IE, handler det vel så mye om hva dette IE skal være. La oss se på hvordan VG har oppfattet kjernen i forslaget:
Med trusler om kutt i støtte eller å miste barna, vil Frp sende en hær med Oslo-byråkrater for å sjekke at alle innvandrerfamilier lærer opp barna i norsk og norske samfunnsforhold.
Det er kjernen i et forslag Carl I. Hagen (Frp) leverer til Oslo bystyre i dag.
( … )
I et forslag om å opprette en egen integreringsetat (IE) i Oslo kommune foreslår den tidligere Frp-formannen en rekke dramatiske tiltak:
** Ved hjemmebesøkene etter fødsel skal den nye integreringsetaten varsles dersom foreldrene ikke har en plan for å lære barnet norsk.
** Ansatte på helsestasjonene skal ha plikt til å varsle integreringsetaten om familier som trenger hjelp med å lære norsk eller norske lover og regler.
** Etaten skal fortelle familiene om hva som er god norsk barneoppdragelse, advare mot søskenbarn-ekteskap og advare om straff ved omskjæring.
** Etaten skal ha full kontroll over offentlige ytelser, og bruke trussel om pengestopp som virkemiddel for å få familiene til å lystre etatens krav.
( … )
** En plan for hvordan barna skal lære norsk.
** Si nei til å se barne-tv-programmer fra hjemlandet dersom det ikke kan norsk.
** Tydelige informasjon om norsk samfunn og historie.
** Si klart fra om at barna skal kunne delta i norsk hverdagsliv, som idrett og på bursdager hos etnisk norske.
** Klar beskjed om forbud mot omskjæring, og at hvis barna ikke lærer norsk er det omsorgssvikt.
Uten å gå god for VGs presentasjon kan det i alle fall synes som om tanken er at IE skal være en etat som aktivt bidrar til integrering. Er det virkelig så «dramatisk» som VG synes å tro? Eller handler det vel så mye om hvem som er avsenderen av forslaget? For jeg kan ikke erindre at VG, eller noen andre medier, hadde så sterk aversjon mot opprettelsen av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som ble opprettet fra 1.januar 2006). IMDi var et av hjertebarna til daværende kommunalminister Erna Solberg (H), som i dag er landets øverste sjef. Intensjonen med IMDi var å bedre integreringen, og i dag teller direktoratet over 200 ansatte, har et driftsbudsjett på i underkant av 200 millioner og forvalter 8,2 milliarder tilskuddskroner. Om denne «hæren av byråkrater» forvalter disse pengene på best mulig måte er jeg kanskje noe usikker på, men det hadde kanskje vært en idé for VG å ta en titt på?
Vi kan sikkert diskutere integrering herfra og til evigheten, uten å komme til noe enighet. Det avhenger av hva som måles og vurderes – noe som VGs artikkel vitner om:
– Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at norske barn født av norske statsborgere møter på skolen første skoledag uten å kunne norsk. Det er omsorgssvikt, og omsorgssvikt får konsekvenser, sier Hagen til VG, og legger til:
– Vi trenger en bedre innsats fra noen som har overordnet myndighet, og derfor trenger vi en integreringsetat, sier Hagen.
( … )
Høyre-gruppeleder Sundelin mener det ikke er grunn til å svartmale integreringstiltakene som er gjort i Oslo:
– Nei, dette går i riktig retning. Blant annet de nasjonale prøvene viser hvor god osloskolen er, også i områdene der det er mange innvandrerbarn. Vi har gjort mye for å bedre opplæringen for de som ikke har lært godt nok norsk hjemmefra. Vi har økt innsatsen fra og med førsteklasse på barneskolen og har bevilget ekstra penger til lærere, sier Sundelin.
Men der er kanskje ikke opprettelsen av selve IE som VG er så mye mot, men at den samme etaten skal ha noe å si overfor de økonomiske ytelser som målgruppen til etaten mottar fra det offentlige. For, av en eller annen grunn, er det sjelden eller aldri noen diskusjon når det gjelder økonomiske ytelser til integrering, men hvis det kreves noe igjen for pengene, ja da får pipen en annen lyd. Da forlates gjerne problemets kjerne, og en begynner heller å harselere med (deler av) forslaget.
Hos Høyres gruppeleder møter Hagens kravliste liten begeistring.
– Folk skal få de ytelsene de har krav på. Jeg er enig med Hagen i at vi skal være strenge, men at trygdepenger skal baseres på hvilke tv-program barna ser på er jeg ytterst skeptisk til, sier Sundelin.
Det lyder noe hult med at «folk skal ha de ytelsene de har krav på» når det handler om hva (om noe i det hele tatt) som kreves tilbake for de samme ytelsene. Hvis Sundelin er enig med Hagen om at «vi skal være strenge» så bør det også presiseres hvilke krav det er snakk om. For eksempel er det lite kontroversielt om en familie rådes til å la barna se på (norsk) barne-TV som et ledd i språkopplæringen når det er snakk om barn uten innvandringsbakgrunn.
Men heller enn å stille seg spørsmålet om en slik etat kan bedre integreringen, så lurer VG på om det ikke betyr mer byråkrati. Det avhenger selvsagt av hvordan denne etaten er tenkt organisert og bemannet, for eksempel ble IMDi opprettet ved en utskillelse av en lignende avdeling fra Utlendingsdirektoratet.
– Dette er ikke byråkrati, men folk som er på besøk og veileder familier til barnas beste. Deler av dette arbeidet gjøres allerede av barnevernet og ansatte på helsestasjoner.
– Hvorfor er det viktig med en egen etat?
– Fordi det har vist seg at dagens system ikke fungerer. Det er behov for en ny etat med ansvar for å koordinere innsatsen til skoler, barnehager, barnevernet, helsevesen, bydeler og frivillige organisasjoner, sier Hagen, og fortsetter:
– Vi vet det er områder i byen hvor det er noen foreldre som motsetter seg at barna skal bli for vestlige. Men hvis man har valgt å bo i Norge er det barnets beste som skal gjelde. Da må barna lære norsk. I tillegg er det best med harmoniske og homogene forhold selv om samfunnet består av folk fra ulike kulturer.
Men Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er heller ikke særlig interessert.
– Så vidt meg bekjent er det ikke adgang til å stoppe offentlig støtte ut fra manglende engasjement for språkopplæring. Jeg tror heller ikke det er ønskelig politikk. Jeg tror ikke barn som ikke får god norskopplæring får det bedre av at familien får svakere økonomi, sier Røsland.
Han innrømmer derimot at for mange skolestartere ikke kan godt nok norsk:
– Det er et viktig mål å redusere antall som ikke kan godt nok norsk, men det dreier seg mer om å få flere inn i barnehage på et tidligere tidspunkt, og å styrke norskopplæringen i barnehagene, sier Røsland.
Er det bare (noen) politikere som får lov, uimotsagt, å spille så uforstående? Intensjonen er ikke å svekke familiens økonomi, men å bruke økonomiske sanksjoner for å få foreldre til å ta større ansvar. Og Høyre, av alle, vet at money talks. Men Røsland vil heller bruke mer penger av en allerede galopperende gjeldsvekst i Oslo. Hvor lenge Oslo kan styres slik vet ikke jeg, men én ting er sikkert: ikke lenge, for også her vil «money talks».