Øyelege Jan Guldahl har satt hijaben ettertrykkelig på dagsordenen i Trondheim. Det startet med et utspill der han forteller i Byavisa at han ikke vil akseptere hijab på ansatte. Da hev den ene etter den andre seg ut i spaltene, klassisk anført av muslimer selv – unge kvinner i hijab, og en vestlig kledd Stortingspolitiker, som også kaller seg muslim.
Guldahl får høre fra Norges mest fornemme sal at han har fordommer – altså han vet ikke hva en hijab er. Hijab er ”likestillingskamp”, skal vi i 2014 bli fortalt (sic!). Så hvem har fordommer, hvis fordommer faktisk er følgende: mangel på kunnskap? De fleste har vel nå fått med seg at hijab er islamistenes fremste emblem i det offentlige rommet – med verdier stikk i strid med likestilling og enhver frihetsverdi?
Det forstemmende er også at journalister ikke evner annet enn å være mikrofonstativ og kjører den sedvanlige utspillsjournalistikken. Hvorfor spørres ikke politikeren i vestlig dress, med tilhørende slips, hvorfor han kan bryte islams kleskodeks for menn, en kodeks som med all tydelighet foreskrives i detaljer for at den det gjelder aldri skal kunne tas for annet enn en muslim?
Med samme politiker hadde HRS en ”debatt” i VG få år tilbake om nettopp dette temaet: menn kan bryte kleskodeksen, men muslimske kvinner kan visstnok ikke det.
Byavisa har sluppet til flere muslimske unge kvinner som står frem med sine hijaber. Argumentasjonsnivået er så intellektuelt og åndelig fattigslig, at man med rette kan bli bekymret for fremtiden (selv om det selvsagt er verre når slikt forfall presenteres fra Stortinget).
Argumentasjonen er dessuten sentrert rundt jeg-et: hijab er min rett. Ikke en tanke om samfunnsansvar, om plikter overfor fellesskapet, om verdivalg. Man lever åpenbart i sin egen boble der tankegymnastikk glimrer med sitt fravær. Her er noen utvalgte passasjer – som stort sett står som ei påle uten kommentar:
– Jeg tenker at det ikke er kvinneundertrykkende. Folk har misforstått. Hvorfor skal hijaben spille en så stor rolle for de som ikke bruker den? Jeg utøver min religionsfrihet. Jeg ønsker å bruke hijaben, av religiøse årsaker. Ja, det er fordi vi ikke skal tiltrekke menn. Men for meg er ikke det undertrykkende. Jeg tror på Koranen, derfor bruker jeg hijab. Om jeg vil, kan jeg ta den av. Det er ingen som tvinger meg til å ha den på. Men jeg hadde ikke vært meg selv om jeg hadde tatt den av.
(…)
– Er du likestilt med en mann selv om du bærer hijab?
– Ja. Dersom jeg ikke hadde fått utøvd religionen min og hatt på meg hijab – da hadde jeg ikke følt meg likestilt. Da hadde jeg følt meg undertrykt. Jeg bruker hijab, og jeg er et menneske på lik linje med alle andre mennesker her i Norge. Likestilt.
(…)
Hussein mener at det å kreve at en muslimsk kvinne tar av seg hijaben, er det samme som å si at en kristen ikke får lov til å være kristen.
– Dette strider mot religionsfriheten vi alle har i Norge. Det er fullstendig diskriminerende. Det er også som å si at jenter med blondt hår ikke får jobb på grunn av hårfargen, eller at damer som er korte ikke får jobb på grunn av høyden sin.
(Altså er plutselig hijaben ikke mer enn en hårfarge. Så mye betyr den altså. Sic! )
– Hva betyr hijaben for deg?
– Jeg hadde ikke vært meg selv uten hijaben, jeg hadde vært en helt annen person. Jeg hadde blitt ulykkelig uten hijab.
Hva skal man si? Velkommen til fortiden? Velkommen til den verden der islam dominerer intellektet?
(PS: Her er hva en somalisk kvinne på 32 år sier om hijaben, samme dag som Guldahl spilte ut ballen: ”Det er bare et skjerf. Jeg velger å ha det på hodet, du velger å ha det rundt halsen.”)