Som selverklært feminist siden barnsben, finner jeg det merkelig at man ikke tar det for gitt at også kvinner kan være ideologiske ekstremister, og også villige til å drepe for saken. Nyheten i VG i dag ar således ventet: Norske myndigheter antar at rundt ti kvinner er dratt fra Norge til Syria. Hva de gjør der, er det derimot tvil om. Noen kriger kanskje for en religiøs stat, andre avhjelper muligens menns seksuelle behov. Uansett er reisene tatt i konteksten jihad.
PST vil ikke konkretisere antallet som de mener har reist til Syria. Det mest interessante er hva en førsteamanuensis sier. Han er overrasket over at også kvinner har reist. Kanskje han allerede har glemt de to unge fra Somalia, som flyttet til Norge i 2000, og som i fjor dro 16 og 19 år gamle fra Bærum til Syria? Kanskje han også har glemt alle kvinnene som marsjerte i takt med Mao og Stalin på 70-tallet? Og også unge kvinner som vervet seg til hirden på 30-tallet? For eksempel.
– Det er definitivt overraskende og foruroligende. Dette bør være av interesse, og ikke bare for forskere: Dette er også et sikkerhetsanliggende for samfunnet, sier førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus til VG.
Overraskende, altså. Vel, kanskje det er mer overraskende at samme person sier følgende:
Han mener de unge kvinnenes avgjørelse om å dra til Syria kan handle om jakt på identitet, ungdomsprotest og et legitimt opprør mot urettferdighet.
Legitimt opprør mot urettferdighet. Ungdomsprotest. Søken etter identitet. La oss snu litt på flisa: I et gitt land kriger grupper mot en regjering som ikke har rent mel i posen. Deres mål er en stat under Hitlers fane. De skyr ingen midler i kampen for å realisere drømmen. Tortur og drap står således høyt oppe på dagsordenen. Da tar vi igjen sitatet fra amanuensen, men i denne nettopp nevnte konteksten.
Han mener de unge kvinnenes avgjørelse om å dra til Syria kan handle om jakt på identitet, ungdomsprotest og et legitimt opprør mot urettferdighet.
Selvsagt kan man som ung bli så hjernevasket at man tror man handler i det godes ånd. Det hjelper bare så lite når det antatt gode er synonymt med det onde.
Det er verdt å minne om en annen person, tilhørende Det muslimske brorskapet i Norge, som støtter førsteamanuensisens syn på rettferdighet/urettferdighet, og slik legitimerer ungdom som kjemper Jihad i Syria. Islamisten og førsteamanuensisen på samme lag, altså.