Det er sportslig leder Stig Winsnes som avviser øyelegen Jan Guldahls sponsorkroner etter at Guldahl har gått høyt på banen med et verdisignal: han vil ikke ansette kvinner (eller menn, eller transpersoner, formoder jeg) i hijab. Guldahl var klokkeklar 21.januar i år i et større oppslag i Byavisa i Trondheim. Her er argumentene hans mot hijab på ansatte på øyelegesenteret, etter at samme avis hadde kjørt et tårevått oppslag om en ung kvinne i hijab som ikke fikk seg arbeid:
-Man må ta skikken dit man kommer! Dette blir det samme som når nordmenn besøker andre land med egne skikker og tradisjoner. Vi må selvsagt tilpasse oss.
(…)
– Og er det slik at hun absolutt ikke vil ta skikken her i Norge så hun kan få jobb og bidra i samfunnet – da kan hun dra til et annet muslimsk land hvor det ikke er fare for liv og helse.
– Ta skikken her
– Norge har en kristen kulturarv som nå er under stort press på grunn av en innvandring som dessverre er helt ute av kontroll. Integreringen har dessverre vært lite vellykket for et stort antall. Men når man kommer til Norge – så må man ta skikken her – og for meg betyr det at jeg blant annet aldri vil ansette noen med dette muslimske hodeplagget. Hun må derfor forstå at hun må få av seg hijaben hvis hun ønsker å få seg jobb.
Får bære kors
Han er ikke aktivt kristen selv.
– Men vi bor i et land hvor det kristne livssyn råder grunnen. Jeg synes derfor det er en selvfølge at folk som ønsker det skal få bære korset ved alle anledninger. En sekretær hos oss som ønsker, vil selvsagt få bære korset – men aldri hijab!
(…)
– Ved Trondheim Øyelegesenter utfører vi kirurgi for å bli kvitt briller og kontaktlinser, samt grå stær. Hos oss får derfor aldri noen med briller jobb. Bruker de briller eller kontaktlinser får de tilbud om operasjon i forbindelse med jobbintervjuet. Men en person med hijab ville heller aldri fått jobb her hos oss. Konklusjon: verken briller eller hijab godtas på vårt senter.
Guldahls argument går langs den kulturelle og praktiske aksen. Han vil ikke ha briller på ansatte. Heller ikke hijab. Jeg vil anta at han også hadde satt foten ned for lilla hanekam. Han blir møtt med påstått mangel på raushet. Med gufne verdier. At Ranheim, i motsetning til Guldahl, er bærer av de gode verdier.
La oss tenke oss hijaben som verdigrunnlag for klubben: det første vi må spørre oss er følgende: kan kvinner forlate eget hjem for å se Ranheim spille kamp – uten å spørre om lov fra hennes nærmeste autoriteter? Kan kvinner møte som tilskuer på kamper – uten at hun følges av en mann i familien? Kan hun se kampen sammen med menn utenfor hennes egen familie? Da svaret er nei på samtlige tre spørsmål, går vi videre til neste prekære verdiutfordring: vil Ranheim kjønnssegregere tribunen? Kjønnssegregere inngangene til arenaen? Vil Ranheim sikre at pølser, brus og vafler selges av menn? Vil Ranheim tillate at jenter som er kommet i puberteten – og som har troende muslimske foreldre – stiller på tribunen uten hijab?
Å tolerere intoleranse ser ut til å ha gode ideologiske kår i trønderfotballen. Man ser ikke verdikampen som pågår på alle samfunnets arenaer nå – i takt med slørets fremmarsj.
Dagens røde kort er hermed utdelt. Kongepokalen går til øyelegen som spiller logos inn mot 16-meteren, og har parkert patos i garderoben.