Frp ser ut til å gå sakte tilbake på meningsmålingen, skriver Lerø, nå sist tilbake 2,7 prosentpoeng til 12,8 prosent i måling publisert i Dagens Næringsliv. For så vidt ikke noe nytt, da partiet ”har gått tilbake helt siden 2008 da oppslutningen lå på rundt 25 prosent”. Grunnen til tilbakegangen mener Lerø er følgende:
Det skyldes at Siv Jensen de siste årene har ledet partiet med sikte på å oppnå regjeringsmakt. Det målet er nådd. For dagens Frp-ledelse er regjeringsdeltagelsen viktigere enn velgeroppslutningen. Siv Jensen kommer ikke til å forlate regjeringen fordi velgerne svikter. Men det er ikke sikkert Siv Jensen vil akseptere at regjeringen skal holde sammen på de premissene som Erna Solberg er opptatt av. For statsministeren er samarbeidsavtalen med Frp meget viktig.
En av de viktigste sakene for Frp er få til en innstramning i asylpolitikken. De er ikke interessert i et kompromiss med Venstre og KrF som skaper tvil om at det er det det legges opp til. De kan gå med på at noen flere barn som er vokst opp her kan få bli, men det skal være unntakene, ikke regelen.
Venstre og KrF må innse at de ikke vinner fram her. Dette er Frps kjernesak, og Erna Solberg må la dem vinne fram. Det finnes ingen sak som er bedre for Frp å kjøre hardt på enn innvandringssaken. Per Sandberg, Carl I. Hagen og Christian Tybring-Gjedde har helt rett: Frp kan ikke ha en justisminister som ikke med stor troverdighet kan hevde at han strammer inn.
Hvis KrF og Venstre ikke kan godta det, er nok beskjeden fra Siv Jensen til Erna Solberg at da får de gjøre som de vil, skrote samarbeidsavtalen og samarbeide med regjeringen fra sak til sak. Erna Solberg liker det ikke, men dette kan bli utfallet av striden om asylpolitikken.
Frp kan og må leve med at Stortinget sier nei til å føre den asylpolitikken de ønsker. De kan ikke akseptere at KrF og Venstre skal gi opp den politikken de står for på bakrommet.
Frp måtte akseptere at de ikke fikk gjennomslag for sitt nei til bompenger. De har døyvet smerten ved å legge opp til mindre bruk av bompenger og at noen av bompengestasjonene skal tas ned raskere. Hvis Ketil Solvik Olsen lykkes med å bygge betydelig mer vei og jernbane, vil det være lettere for velgerne å akseptere bompengene. Frp kan lykkes med å gjøre samferdsel til en klar vinnersak selv om de har måttet inngå mange kompromisser og ikke får så mye oljepenger til samferdsel som de ønsker seg.
De må også kunne gjøre asylpolitikken til en vinnersak. Det betyr at de må kunne vise til en innstramning når det gjelder hvem som får opphold, at de som sitter på mottak blir færre, at den som ikke får opphold sendes raskere ut og at saksbehandlingstiden går ned. Hvis Frp ikke får armslag til å sikre dette, vil ikke Siv Jensen bare få problemer med velgere. De tillitsvalgte i eget parti vil ikke godta det. Det vil ende opp med mer uro internt enn det nå er uro mellom Frp og de to støttepartiene.