Reglene som defineres som «de fire friheter» – fritt varebytte og fri bevegelighet for personer samt tjenester, kapital og etableringsrett – er grunnlaget for det indre marked, og forsøker å forby noe som kan hindre handel over landegrensene. Dermed lages det regler som sikrer «fri flyt».
Sveits har avslått medlemskap i EU/EØS, men har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som EU/EØS-avtalen. I tillegg er de medlem av EFTA (Det europeiske frihandelsforbundet, som ble forlatt av de land som ble EU-medlem og i dag er, foruten Sveits, kun Norge, Island og Liechtenstein medlem). En av avtalene er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Men nettopp sistnevnte har i praksis utviklet seg i en annen retning enn det som kanskje var planen. For i utgangspunktet er reglene om den frie flyten av personer tenkt som fri bevegelse av arbeidskraft, men på grunn av landenes ulike økonomisk og sosiale stilling er personer ikke nødvendigvis det samme som arbeidskraft. Sterke velferdsnasjoner er blitt attraktive for personer som er på jakt etter sosiale ordninger som kan styrke deres personlige økonomi, men uten at de samme kanskje har mulig til å bidra på arbeidsmarkedet. Og sammen med den frie flyten av personer står et annet hellig bud: likebehandling.
Knapp margin
Det var Sveitsisk folkeparti (SVP), som omtales som et nasjonalkonservativt og innvandringskritisk parti, som hadde tatt initiativ til folkestemningen. I denne sammenheng kan jo nevnes at om lag 23 prosent av Sveits’ i underkant av 8 millioner innbyggere er innvandere. Det årlige innvandringsoverskuddet utgjør cirka 80.000 mennesker.
Resultatet fra folkeavstemningen ble et knapt flertall på 50,3 prosent for å legge restriksjoner på innvandringen også fra EU/EØS-området. Dermed har det sveitsiske folket sagt at de ikke ønsker å være med på avtalen om fri flyt av personer. Hvorvidt dette resultatet vil få noen konsekvenser for EFTA-avtalen er visstnok ikke avklart (som igjen kan ha betydning for nordmenn i Sveits og omvendt).
Men ved å si nei til fri flyt av personer til Sveits, vil det også virke andre veien – altså sveitsiske statsborgere kan bli ilagt restriksjoner på det europeiske arbeidsmarkedet.
– Dette vil blant annet kunne ramme mange sveitsiske statsborgere som jobber i EU, fordi man regner en slags gjensidighet i slike avtaler. Dette vil ikke være en enveisavtale, hvor sveitsiske statsborgere skal ha adgang til det europeiske arbeidsmarkedet, mens folk fra EU ikke lenger skal ha adgang til Sveits. EU har sagt at Sveits enten må være innstilt på å oppfylle hele avtalen, eller så må den forhandles på nytt, sier seniorforsker Jakub Maciej Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.
EUs pekefinger
Før folkeavstemningen i Sveits har det ikke manglet på advarsler fra EU. Ifølge Aftenposten har EU-kommisjonær Viviane Reding gått langt i å antyde at «utenforlandet Sveits» ikke bare kan si nei til fri flyt av arbeidskraft uten at det vil få konsekvenser.
Med andre ord, og som vanlig er, så truer EU med sanksjoner som tilsier at man binder seg til masten. Jeg betviler at Sveits, eller andre land for den saks skyld, er motstandere av fri flyt av arbeidskraft. Men når kartet ikke stemmer med terrenget, har jeg like stor forståelse for at det settes inn mottiltak.
«Bekymringen» for at sveitsiske statsborgere kastes ut eller ikke får tilgang til EUs arbeidsmarked er neppe særlig reell, gitt at de samme faktisk er bidragsytere på markedet. På samme måte tror jeg Sveits vil ha få problemer med å tilby EU/EØS-borgere adgang til eget marked, så lange landet får noe igjen for det.
Men NUPIs Godzimirski bekymrer seg: Han tror en annen konsekvens av folkeavstemningen kan bli at næringslivet i Sveits emigrerer. Da fordi at en rekke store internasjonale selskaper nå vil stå i fare for å miste verdifull arbeidskraft, ifølge Godzimirski. Størstedelen av de som har kommet til Sveits fra andre EU-land, er høyt lønnede og høyt utdannede personer. Mange av disse jobber i store farmasiselskaper som Novartis og Roche, i matgiganten Nestlé eller ved offentlige sykehus.
Tror virkelig Godzimirski at Sveits vil kaste ut disse?
Han tror visst det. Og dermed er konklusjonen at «å begrense innvandringen vil ifølge landets næringsliv true økonomisk vekst.»
– Det kan tenkes at næringslivet velger å etablere seg andre steder enn Sveits, så lenge de ikke lenger har tilgang til den arbeidskraften de trenger. Det er jo ikke lange veien over til Italia, Belgia eller Frankrike. Det avhenger igjen av avtalen med EU om hvordan sveitsiske statsborgere kan arbeide i EU, hvis dette gjensidighetsforholdet opphører, sier han.
Ikke tilgang til den arbeidskraften de trenger? Jeg føler en sterk trang til å minne om at folk forflyttet seg over landegrenser før EU ble konstruert.
Ensidig debatt
I den grad en kan si noe om hvordan folkeavstemningen i Sveits blir omtalt, er det at den er svært ensidig. Jeg har ikke funnet noe media som sier noe om eventuelle fordeler av innvandringsreguleringer fra EU-området. Ei heller er det noen som nevner at det er noe uheldig at fattige EU-land mister noe (og noen mye) av landets beste kapital til velstående nasjoner som Sveits.
Det som derimot de fleste medier er flink til å omtale, ikke minst i Norge, er hvordan fattige EU/EØS-borgere bruker fri flyt-retten til å «besøke» velferdsnasjoner uten at de har de nødvendige ressurser for å klare seg selv. Da forventes det at «rike land» tar sin del av ansvaret og gir disse husly, mat og det de måtte trenge for å «besøke» landet.
Men når Sveits nå vil regulere den frie flyten av personer, kommer antakelig EU viftende med de øvrige tre frihetene (fri flyt av varer, tjenester og kapital) og kan true med utestenging (fra dette og annet, for alt jeg vet). Det er noe eget EUsk med dette: heller enn å prøve å regulere det som eventuelt ikke fungerer, så opptrer man som om avtaler er hugget i stein. Vel er det ressurskrevende for EU å endre avtaler, men det er antakelig prisen for å opprettholde EU-ideen.
Slike tanker synes dessverre å være fraværende. Professor Erik Oddvar Eriksen ved Senter for Europaforskning, Arena, sier til Aftenposten at han vil bli forundret hvis vedtaket fra folkeavstemningen i Sveits blir rettskraftig.
– Både den politiske og den økonomiske eliten i Sveits er imot dette, så jeg tror det går mot en ny folkeavstemning. Og EU vil komme med motreaksjoner. Sveits er jo et byråkratisk mareritt for EU gjennom alle avtalene, som skal reforhandles hele tiden. Avgjørelsen kommer derfor bare som en ekstra byrde på toppen av alt, sier Eriksen.
Jeg betviler ikke at Sveits er et «byråkratisk mareritt for EU», men så er da heller ikke EU den beste drømmen.