Det hele startet med et sterkt manipulert oppslag i Aftenposten like før nyttår, basert på denne rapporten til SSB, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen Aftenposten laget hovedoppslag med følgende vri i tittelen: ”Norges beste skoleelever”, ledsaget av bilde av barn med ikke-vestlig utseende.
Ingressen i på forsiden fortsatt slik: ”Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre.”
Men det var ”godhetsindustrien” som var på jobb i Aftenposten. For en observant kommentator, Gunnar Stavrum i Nettavisen, tok noe nøyere og ærligere for seg rapporten til SSB, som vi straks plukket opp. Mildt sagt kunne man konkludere at Aftenpostens oppslag knapt sa halve sannheten.
Men det stoppet ikke her. Neste ut var Finansavisen, som gikk et langt politisk ukorrekt skritt videre og presenterte skriften på veggen:
Innvandrerelever fikk i snitt mer enn fem karakterpoeng dårlige resultater enn elever som har norske foreldre.
Innvandrerbarna, altså norskfødte med innvandrerforeldre, hadde et prestasjonsnivå midt mellom disse gruppene.
Så til fakta som er enda mer ubehagelige: Finansavisen presenterer resultat på nasjonalt nivå og fra den islamdominerte verden:
Elever født i Norge med foreldre fra islamske land henger etter på skolen, og de gjør det bare marginalt bedre enn innvandrerelevene fra de samme opprinnelseslandene.
Det er heller ikke alltid det hjelper å være født i Norge. Det er elevene med pakistansk opprinnelse et godt eksempel på. Den store gruppen av norskfødte oppnådde kun 37,2 grunnskolepoeng mens innvandrede elever fra Pakistan fikk 37,3 poeng. Elever med foreldre fra andre ikke-vestlige land presterer derimot på nivå med typisk norske elever.
Inderne er best blant innvandrerelevene, tett fulgt av elever fra Vietnam. Deretter følger kineserne, som presterer på linje med typisk norske elever. Snittet blant innvandrere blir likevel dratt ned siden eliten er liten. Disse utgjorde kun 90 stykker av mer enn 3.800 utenlandskfødte elever som gikk ut av grunnskolen i 2012.
Vi fikk også presentert resultatene i oversiktlige tabeller, som avisen selv måtte lage.
Da er den foreløpige enden på visa at SSB nå i dag har endret/oppdatert rapporten sin. Her er noen sitat:
«Entydige resultater fra nasjonale prøver viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrerbakgrunn.»
«Med et gjennomsnitt på 38,8 poeng ligger norskfødte med innvandrerforeldre mellom de to gruppene.»
Vider er det også lagt inn en presisering på s.9, etter at Finansavisen også kunne kjøre et oppslag på at det viste seg at SSB ikke hadde tatt med 2 200 elever i beregningene over skoleprestasjoner, da disse elevene scoret null poeng. De nye oppsiktsvekkende tallene avdekker at nesten hver femte innvandrerelev risikerer å bli trygdemottaker i ung alder. SSB forklarer nå hvorfor ikke disse elevene er medregnet i statistikken deres, blant annet slik:
Noen elever får i følge forskrift til opplæringsloven (Lovdata 2006) ikke beregnet grunnskolepoeng og blir tatt opp til videregående opplæring på særskilt grunnlag. Det kan være mange grunner til at det ikke blir beregnet grunnskolepoeng, og denne gruppen er dermed ingen ensartet gruppe. Det beregnes ikke grunnskolepoeng hvis en elev mangler karakter i mer enn halvparten av fagene. Dette innebærer at elever uten grunnskolepoeng kan ha inntil syv karakterer. De som er med i statistikken har minst 8 karakterer.
Tar Aftenposten ballen og ”dementerer” oppslaget sitt?