Som Norge, har Storbritannia signert FNs menneskerettighetserklæring om å utrydde alle former for diskriminering mot kvinner. Staten har altså forpliktet seg til å innføre tiltak som sikrer at erklæringens etterleves. Dette har ikke skjedd i forhold til kjønnslemlestelse. Ingen land i Europa – så vidt jeg vet – kan på noen måte påberope seg å etterleve forpliktelsen. Slik oppfyller man heller ikke forpliktelsen i andre ratifiserte konvensjoner, som barnekonvensjonen (beskytte barn mot inhuman behandling/overgrep) eller konvensjonen om å beskytte borgere mot tortur. Staten har således ikke klart å sette inn effektive tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse, er konklusjonen i rapporten som er gått til innenrikskomiteen i den britiske nasjonalforsamlingen. De tre hovedkonklusjonene i rapporten slik:
(1) that the UK has been in breach of its international law obligations to protect women and children from genital mutilation; (2) that the UK will continue to be in breach until an anti-mutilation mechanism that is comprehensive and cohesive is securely in place; (3) that during the period the UK has been in breach, thousands of British national girls have been mutilated since FGM was criminalised in 1985; some of them could – and should – have been saved and their mutilation evidences a serious breach of the state’s duty of care.
“Denne tilstanden kan ikke fortsette. Det må handles umiddelbart,” slås det fast.
Dette betyr igjen at det bare er et tidsspørsmål før ofre for kjønnslemlestelse vil gå til søksmål mot staten, hevdes det videre, referert i denne artikkelen, en påstand HRS også har forfektet på inn- og utpust i en rekke år.
Det vises også til en resolusjon i Europaparlamentet fra 2012, der det heter følgende:
Furthermore, the European Parliament resolved in 2012 that Member States should not only enact legislation, but develop ‘a full range of prevention and protection measures, including mechanisms to coordinate, monitor, and evaluate law enforcement.’
Det har vært et betydelig økende offentlig fokus på kjønnslemlestelse i særlig England og Wales (United Kingdom). Rapporten ses som et ledd i at myndighetene bereder grunnen ”moralsk, demokratisk og juridisk for å slå ned på praksisen”.
HRS er en pådriver for at den samme prosessen ruller her i landet. Det kommer vi tilbake til senere dette halvåret.
Her er relaterte artikler om kjønnslemlestelse i Storbritannia som vi har omtalt siste tiden:
Nettverk bak kjønnslemlestelse
Første rettssak om kjønnslemlestelse
Men viktigere for oss i Norge: Det pågår en drakamp mellom Høyre og Frp i Regjering om helkroppundersøkelse av (også) jentebarn, der helseminister Bent Høie setter foten ned uten faglig argumentasjon overhodet, mens barneminister Solveig Horne lufter motsatt tanker. Om vi med denne regjeringen får på plass en politikk som innfrir Norges internasjonale forpliktelser, gjenstår altså å se. Vi velger å være optimistiske – enn så lenge. Vi mener bestemt at fakta er på vår side.