I 2009 utgav Erik Shjenken en bok om denne saken.
Erik Schjenken saksøkte Dagbladet for injurier etter oppslag i forbindelse med den såkalte Ali Farah-saken i 2007. Etter at Dagbladet ble dømt i både tingretten og lagmannsretten, valgte avisen å anke til Høyesterett, men heller ikke her fikk Dagbladet medhold.
– Han er glad for å ha vunnet saken igjen. Utover dette har han ingen kommentar, sier Schjenkens advokat Carl Bore til Aftenposten.
Stemplet som rasist
Schjenken var en av to ambulansesjåfører som kom til Sofienbergparken i Oslo etter at en mann var blitt slått ned sommeren 2007.
Jeg vil anta at de fleste av oss husker hvordan Schjenken ble behandlet i stort sett samtlige medier i uker og måneder etter hendelsen, men med Dagbladet som stridslysten pådriver. Bildet som flimret over skjermen og som var på trykk omtrent daglig av den liggende, tilsynelatende bevisstløse mannen med en ropende kvinne ved sin side og et kobbel av skuelystne rundt. Den nedslåtte mannen er svart, den ropende kvinnen er svart. Vi lærer dem raskt å kjenne som samboerparet Ali Farah og Kohinoor Nordberg. Et bilde som for øvrig ble kåret til «Årets bilde», og magasinet Ny Tid kåret Kohinoor Nordberg til «Årets nordmann». Den nedslåtte Ali Farah ble forlatt av den hvite ambulansesjåføren Schjenken.
I media sto den ene etter den andre frem og tok sterk avstand til ambulansesjåførene – som ble koblet til et rasistisk motivert handlingsmønster, uten at noen egentlig visste hva som egentlig skjedde i parken. Og her har en rekke fremtredende politikere og aktører i det offentlige fortsatt noe å svare for. I sin iver etter å glitre i mediene med «sin egen fortreffelige moral», tok verken journalister, kommentatorer, representanter fra frivillige organisasjoner eller politikere noe hensyn til at de faktisk snakket om et menneske – et menneske som burde ha samme behandling og forvente samme rettssikkerhet som alle, til tross for sin hvite hudfarge.
Det som skjedde i parken
Det hele startet på ettermiddagen mandag 6. august 2007 da Farah ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo av en mann fra Ghana. Bakgrunnen for hendelsen var at blant annet Farah, sammen med sin samboer Kohinoor Nordberg og deres nyfødte datter, satt nært opp til noen menn som spilte fotball. Farah ba en av fotballspillerne om å slutte å sparke ball i nærheten av barna. Tilsnakket førte til at Farah ble slått ned, og fallet førte til det vi i ettertid fikk vite var en hodeskade. Politi og ambulanse ble tilkalt, der politiet skal ha kommet først.
Da ambulansen kom skal Farah ifølge vitner ha vært blødende fra munn og nese og vært svært omtåket. Omtåket skal han blant annet ha tisset på ambulansepersonellet og ambulansen. Ambulansepersonellet tolket Farahs opptreden som rusrelatert, noe som for øvrig i forhold til domsavsigelsen overfor mannen som slo viste seg å medføre riktighet, da Farah hadde røkt hasj. Men verre var det likevel at de ikke tok med seg Farah til legevakta, men besluttet at Farah var for ustabil til å bli med i ambulansen og overlot transporten til legevakta til politiet. Det endte imidlertid med at Farahs venner tok han med til legevakta i taxi. Der tok det i underkant av to timer før man oppdaget at noe var alvorlig galt og Farah ble sendt videre til Ullevål sykehus hvor altså hodeskade ble konstatert.
Schjenken tok til motmæle
Schjenken gjorde derimot noe som det ikke bare står respekt av, men som også krever stort mot, enorm personlig innsats og som er et høyt spill om penger: Han anla injuriesak mot Dagbladet for deres påstander om hans moral og handlinger, og den konstante antydningen om at han er rasist.
Da dommen kom synes det som om begge parter fikk hakeslepp: Schjenken vant en knusende dom over Dagbladet, der Dagbladet ble dømt til å betale Schjenken 1 million kroner i erstatning, samt hans advokatutgifter som lød på omtrent det samme. I tillegg kom de utgifter som Dagbladet selv hadde hatt i saken.
Mens Schjenken selv lød som han knapt trodde på den overlegne seieren, var Dagbladet langt mindre ydmyk. Dagbladets redaktør tok til kraftig motmæle mot dommen og saken ble anket.
På lederplass i Aftenposten 1.juni 2011, under tittelen Tvilsom dom, ble Dagbladet forsvart ut fra at det er et «hevdvunnet og viktig prinsipp at det i slike spalter (ytringer i leder- og kommentarartikler, min anm.) for subjektive meninger må være større takhøyde enn på nyhets- og reportasjeplass.» Deretter prøvde Aftenposten å rettferdiggjøre Dagbladets dekning ved å skyve foran seg dem som media selv fikk i tale: «Ytringene som Dagbladet er felt for, ble fremsatt i et tidsrom da ambulansefolkene også ble kritisert av Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Likestillings- og diskrimineringsombudet og av deres egen arbeidsgiver. Flere regjeringsmedlemmer gikk ut med sterke påstander om rasismen i Sofienbergparken.»
Nettopp sistnevnte, altså «alle andre», ble en gjennomgangstone fra Dagbladets forsvare i ankesaken. Heller ikke her vant Dagbladet frem, men erstatningsbeløpet som Borgarting lagmannsrett kom frem til var langt lavere enn det tingretten kom til (fra 1 million til 200 000 kroner). Så anket Dagbladet til Høyesterett, hvor de nå altså igjen har tapt.
Flere var saksøkt
Schjenken saksøkte opprinnelig også VG og TV 2 for deres dekning av saken, men disse sakene er frafalt. Årsaken er at Schjenken og advokaten mener Dagbladet sto for de mest voldsomme personangrepene.
Schjenken kunne således også saksøkt en rekke andre personer og organisasjoner (en rekke av disse er navngitt i lenken over, der det også er en mer detaljert gjennomgang av saken), men det er jo å håpe at samtlige av disse tar lærdom av dommen som er falt i dag.
Gratulerer Erik Schjenken og advokat Carl Bore!