Ja, jeg er hundre prosent oppriktig når jeg sier til aftenposten.no at for Human Rights Service er ”avtalen om innvandringspolitikken en enorm skuffelse på vegne av Norge. Avtalen er så svak at Frp bør gå ut av Regjeringen”.
Først må jeg rydde litt opp for Aftenposten, som tydeligvis ikke søker i papirutgaven sin, men nettutgaven. Det heter at HRS fikk økt den økonomiske støtten med 80 prosent av statsråd Solveig Horne. Dette skal nok gjentas av media i tiden som kommer, og media kommer til å hoppe (beleilig) over fakta: At Audun Lysbakken i sin tid som statsråd ranet HRS for over halve støtten vi lobbet oss til på Stortinget. Horne rettet opp litt av uretten, og tilbakeførte oss til året da Lysbakken tok frem storslegga. Altså knapt et plaster på såret. Det som burde vært interessant for Aftenposten i denne sammenhengen, er at HRS med kritikken av avtalen viser at vi er politisk uavhengige i navn og gagn. Om Frp blir ”irritert” på oss med dette utspillet, får altså så være. Vi fremmer synspunkt om hva vi mener er det beste for landet.
Så: Ja, vi er dypt skuffet over avtalen Den verdimessige og økonomisk kostnadskrevende innvandringen vil sannsynligvis fortsette som før. Det kan vi først og fremst takke følgende forhold for: mange stemte Høyre i den tro at Høyre er for en stram innvandringspolitikk. Det er ikke Høyre. Nettopp derfor vil jeg tro at på Høyres bakrom under valgkampen i fjor var stemningen god, da partiet kunne konstatere (nok) en valgkamp uten innvandringspolitikk på dagsordenen, i tråd med medias vilje. Høyres manglende vilje til å ta temaet så alvorlig som det er, ble reflektert under forhandlingen mellom Regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti: Frp fikk ikke nødvendig drahjelp mot de innvandringsuansvarlige minipartiene.
Til Aftenposten sier jeg:
– Avtalen er ikke til å leve med for Frp, sier Storhaug.
Dette skyldes særlig familieinnvandringen
Storhaug understreket at hun er spesielt skuffet over Høyre, som ikke var villige til å godta innføring av et såkalt tilknytningskrav i forbindelse med familiegjenforeningssaker – det vil si et krav om at ektefeller skal ha større samlet tilknytning til Norge enn annet land for å få opphold.
– Familiegjenforening har stått for hovedinnvandringen til Norge de siste 30-40 årene, og er den formen for innvandring som har ødelagt mest for integreringen, sier Storhaug.
– Blir resultatene av denne avtalen at det vil komme flere eller færre innvandrere til Norge?
– Vi kan risikere at det komme flere.
Se til Danmark
Storhaug mener det beste hadde vært om Høyre og Frp hadde vendt ryggen til Venstre og KrF og heller søkt sammen med Arbeiderpartiet i innvandringspolitikken.
– Ap kunne gitt Regjeringen flertall for en helt ny politikk, mer i tråd med den danskene innførte i 2002. Det er den beste innvandringspolitikken Europa har sett, og tiltak som virkelig fungere, mener HRS-toppen.
Hun sier avtalen som ble inngått fredag inneholder mange «tåpeligheter» og «uprofesjonelle trekk». Hun er blant annet sterkt kritisk for at det legges opp til å utrede et såkalt «kjærlighetsvisum» for par som ikke er gift.
– Hvordan skal man avdekke om det er snakk om kjærlighet? Skal man bruke en løgndetektor? spør hun.
(En oppklaring: tilknytningskravet handler om å ha like stor eller større tilknytning til Norge for at familieetablering kan skje her.)
Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari synes kritikken min ikke treffer mål.
– Jeg fatter og begriper rett og slett ikke hva HRS er skuffet over. Det er overraskende at en organisasjon som har jobbet for betydelig innstramning i asyl- og innvandringspolitikken er skuffet når vi har fått til nettopp dette, sier Keshvari til Aftenposten.
Han mener totaliteten i avtalen sender et tydelig signal om innstramning, blant annet gjennom innføring av lukkede asylmottak og innføring av 24 års-grense for familiegjenforening.
– Dette med aldersgrense er jo noe HRS har vært opptatt av i mange år. Jeg skulle også gjerne ønske at vi fikk innført et tilknytningskrav og at vi fikk gjennomslag for hele Frps program, men Frp fikk ikke 50 prosent av stemmene ved valget, sier han.
– Heldigvis er det ikke opp til HRS å vurdere hva Frp kan regjere på og ikke. Jeg er stolt av hva vi har fått til i Regjering, sier Keshvari.
Keshvari har helt rett når han peker på kjøttvekta: Frp fikk kun 16,3 prosent oppslutning. Resultatet så vi i går i en avtale Keshvari selvsagt er programforpliktet til å forsvare. Det er forståelig.
Men så er de organiserte antirasistene på banen.
Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk senter, reagerer sterkt på at Storhaug uttrykker bekymring «på vegne av Norge».
– Folk flest – Norge – er simpelthen ikke like redde for asylsøkere og innvandrere som Storhaug, og det er freidig av henne å anta det, sier Steen.
Redde for asylsøkere og innvandrere? Er det dette det handler om? Blir ikke dette like tåpelig som at hvis man kritiserer samferdselspolitikken så er man redd biler?
De som har gitt seg selv etiketten ”de gode” mener argumentasjon som går ut på å prøve å stille andre opp som idioten, er gangbar mynt.
Legg også merke til standardmetoden til ARS: man tillegger andre meninger: «… det er freidig av henne å anta det». Jeg har altså ikke antatt noe som helst.
Så til fakta. Her fra Sentio-måling i fjor (se s.22), der et av spørsmålene var: «Bør Norge legge om politikken og begrense mest mulig den ikke-vestlige innvandringen og heller prøve å hjelpe flere i deres hjemområder?»
På dette spørsmålet svarte et flertall på 75 % ja, 17 % svarte nei og 8 % svarte vet ikke. Kun i SV var det ikke et flertall, altså ble flertallet av velgerne i V og KrF sviktet av partiledelsen i den nye innvandringsavtalen.
ARS sin butikk går dårlig. Den er fundamentert på norsk rasisme, som man finner (heldigvis) forsvinnende lite av. Derfor er søkelyset snudd over mot asylindustrien. Som om norsk asylpolitikk har noe som helst med rasisme å gjøre.
Det ethvert oppegående, sannhetssøkende menneske i Norge burde være bekymret for, er hvordan vi med antakelig fortsatt høy innvandring gjennom asyl og familieetablering skal klare å beholde en gjenkjennelig velferdsstat og grunnverdiene som har bygget velferden og den personlige friheten.