Mens Statistisk sentralbyrå (SSB) posisjoner ut nye tall om innvandringen til Norge, er det kun én avis som synes å forstå at det er en sammenheng mellom innvandring og kostnader – og det er Finansavisen. Stort sett alle de øvrige mediene lukker øynene og fortsetter sitt «integreringsprosjekt» ved å berette om folkevekst, arbeidsinnvandrere og hurra så fint det går. Kritiske blikk retter derimot de samme mediene til at «asylbarna» (det vil si familier som har fått avslag, men nektet å forlate Norge) ikke får bli gitt at de likevel har vært her en stund, eller at organisasjoner ikke får mer skattepenger for å huse «fattige tiggere». Min konklusjon: dette er journalister som ikke forstår tall.
Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen forstår derimot tall. Han forstår tallene til og med så godt at han evner å sette dem i en sammenheng.
Unnlatelsessynd
Finansavisen siterer Statistisk sentralbyrå (SSB) sin vurdering i Samfunnsspeilet fra desember 2013:
«Neppe noen andre faktorer har påvirket norsk økonomi sterkere enn innvandring i de senere årene. Det ville være en unnlatelsessynd ikke å analysere økonomiske virkninger av innvandring, selv om temaet vekker følelsesladet debatt».
Unnlatelsessynden synes å leve svært godt i norske medier.
Innvandringsregningen
SSBs nye tall viser at innvandrerbefolkningen (1. og 2.generasjon) utgjorde i underkant av 760 000 personer ved utgangen av fjoråret (ved å følge lenken fremkommer hvilke grupper som er størst og hvem som vokser raskest). Innvandrerbefolkningen utgjorde 15 prosent av befolkningen på 5,1 millioner. Tilsvarende tall ved utgangen av 2005 var 8 prosent av en befolkning på 4,6 millioner, skriver Finansavisen.
I løpet av perioden med rødgrønn regjering økte befolkningen med nesten 470.000 personer (10,1 prosent). Det tilsier at åtte av ti nye borgere er enten innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre (1. eller 2.generasjon).
«Men selv etter positive bidrag fra arbeidsomme polakker og svensker, beløp den rødgrønne innvandringsregningen seg til hele 163 milliarder kroner netto. Det betyr at forrige regjering brukte rundt en fjerdedel av oljepengene i perioden på å tette hullet i innvandringsregnskapet», skriver Finansavisen.
Den mest kostnadskrevende innvandringen er fra Somalia (som nå er den tredje største gruppen i Norge) og andre ikke-vestlige land, særlig land som er tilknyttet Organisasjon for islamsk samarbeid (OIC), med andre ord: muslimske land.
Den statsfinansielle nettokostnaden for ikke-vestlig innvandring i perioden 2006-2013 beløp seg til om lag 213 milliarder kroner, påpeker Finansavisen.
Mangel på sysselsetting
En av hovedutfordringene er at så få fra OIC-land i Norge er sysselsatt. Om lag halvparten av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen kommer fra de 57 OIC-landene, der Somalia, Pakistan og Irak er de største landgruppene i Norge.
AV OIC-innvandrere var 45 prosent sysselsatt (2012) mot 61 prosent for de andre ikke-vestlige. (Du kan lese mer om sysselsetting i vår rapport fra 2012).
At så få er sysselsatt gir manko i regnskapet og staten må bruke oljepenger på å tette hullene. Ifølge Finansavisen benyttet den rødgrønne regjeringen rundt en fjerdedel av oljepengene i perioden for å tette hullene i innvandringsregnskapet.
47.000 kroner per hode
Finansavisens tall forteller at hver innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn har kostet 610.000 kriner i gjennomsnitt under den rødgrønne regjeringen.
Fordeler man kostnadene for den ikke-vestlige innvandringen på den øvrige befolkningen, kommer Finansavisen frem at den har kostet 47.000 kroner per hode.
SSBs Erling Holmøy har tidligere forklart hvordan disse kostnadene må finansieres:
«Kostnadene vil bæres av gjennomsnittnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud.»
Altså: mer skatt og/eller mindre velferd.
Dyr arv – og mer blir det?
Men i tillegg til de påløpte kostnadene har det også bygget seg opp en betydelig forpliktelse av fremtidige ytelser.
Ved bruk av SSBs økonomiske kalkyler på faktiske innvandringstall er denne kostnaden beregnet til 960 milliarder kroner ved årets slutt – altså tilnærmet et statsbudsjett.
Da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 var denne «arven» på 406 milliarder. Det betyr, påpeker Finansavisen, at under Jens Stoltenbergs ledelse, har de fremtidige statsfinansielle forpliktelsene økt med vel 550 milliarder kroner.
I dag er det statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) som sliter med en dyr arv. Løsningen er åpenbar – unnlatelsessynden likeså.
Finansavisens fakta om innvandringstall og statsfinansielle effekter:
Les også fra Østlandssendingen om familien som har kostet en bydel i Oslo 5 millioner kroner på tre måneder – 50 000 kroner i døgnet.