Til helga har FrP landsmøte og da gjelder det for regjeringspartiet FrP å unngå for mye knurring fra grasrota i partiet. For FrPs ledelse vet at ikke alle deres støttespillere er like fornøyd med gjennomslaget som partiet har fått i regjering for sin innvandringspolitikk. Dette skyldes ikke minst at regjeringspartiene FrP og Høyre har inngått en samarbeidsavtale, ja faktisk to avtaler da utlendingsfeltet er regulert i en egen avtale, med KrF og V for å sikre et flertallsstyre.
Samarbeidsavtalene har nestleder Per Sandberg selv vært med å utarbeide. Derfor sitter det nok langt inne for den samme Sandberg å hevde at avtalene ikke er gode nok (hvilket de etter min mening ikke er), samtidig som det er legitimt å hevde at avtalene kan tolkes forskjellig.
– Våre folk ute i landet må ikke gå rundt og tro at avtalen med KrF og Venstre styrer regjeringens innvandringspolitikk. Den styrer veldig lite, sier Sandberg til Klassekampen (ikke på nett).
Styrer veldig lite
Påstanden om at avtalen styrer «veldig lite» har så langt ikke blitt dokumentert, rett og slett fordi Regjeringen ikke har levert noe særlig på innvandrings- og integreringsfeltet. Jo da, de påpeker selv at langt flere kriminelle asylsøkere uten oppholdsbehov er sendt ut landet, men det er et felt det er liten politisk uenighet om uansett parti.
Hvis vi anser FrPs hjemmeside som representativ for hva partiet mener er vesentlig å formidle til sine støttespillere er det siden 5.mars 2014 (tilfeldig valgt) publisert 45 saker, der fire av disse omhandler innvandring/integrering. Kun én av disse sakene formidler resultater, og det er nettopp økning i tvangsreturer (5.mars: «Voldsom økning i tvangsreturer»). De øvrige tre er kommentarer, en fra partiets innvandringspolitiske talsperson Mazyar Keshvari til PSTs sikkerhetsvurdering (6.mars: «Stopp kilden til radikalisering»), en fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen til kvinnedagen (8.mars: «Fokus på innvandrerkvinner») og en fra barneminister Solveig Horne som reagerer på at norsksomaliere sender sine barn til skolegang i Afrika, der hun sier at hun vil ta grep (8.april: «Skader integreringen»).
Ifølge Klassekampen sier nestleder Sandberg at nå vil Regjeringen gire om:
«Nå advarer han regjeringens støttepartier om at Frp- og Høyre-regjeringen forbereder kraftige innstramminger på utlendingsfeltet.»
Hvilke «kraftige innstramminger» det handler om fremkommer ikke, men Sandberg hevder at avtalen med støttepartiene har et slikt handlingsrom:
– Avtalen styrer kun små deler av innvandringspolitikken, og det er meget store rom for å gjøre innstramninger utenfor den, sier Sandberg.
Andre flertall
Ifølge Sandberg er det først og fremst i utlendingsloven Regjeringen kan gjøre innstramminger uten at det kommer i konflikt med samarbeidsavtalen. Men dette er en tolkning som ikke har noen støtte hos støttepartiene. I februar i år slo for eksempel Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fast at «å kjøre slalåm fra sak til sak i innvandringspolitikken» tilsier kroken på døra for dagens regjering:
– Avtalen vil vise hvordan utlendingspolitikken blir. Dersom den skal endres, eller andre spørsmål dukker opp, vil det måtte bli tatt opp mellom de fire partene. Å danne andre flertall innenfor et område som er så regulert i samarbeidsavtalen, ser jeg som helt urealistisk, sa Rotevatn til Aftenposten.
Men det er nettopp andre flertall Sandberg ser som en løsning. Han mener at hvis de to sentrumspartiene ikke stemmer for den bebudede innstrammingen, vil FrP og Høyre isteden søke samarbeid med Arbeiderpartiet (Ap).
– Stemmer Venstre og KrF mot våre forslag til innstramminger, får vi heller gå til Arbeiderpartiet og sikre flertall. Vi vet vi har stortingsflertallet med oss, sier Sandberg.
Dermed kan det se ut som om Sandberg har en annen oppfatning av avtalens omfang og konsekvenser enn hva KrF og V har. Spørsmålet er om hele FrPs ledelse deler Sandbergs syn. For ifølge Klassekampen vil Sandberg bruke mye tid på landsmøtet på å få fram at «avtalen med Venstre og KrF bare regulerer en liten del av innvandrings- og integreringsfeltet».
Må levere
Samtidig hevder Sandberg at «utålmodigheten med partiets statsråder er stor», men han synes likevel villig til å gi dem (enda) mer tid:
– Statsrådene vil møte et sterkt press nedenfra, spesielt Siv. For å roe rekkene er det nødvendig å gi så klar beskjed som mulig om hva rørsla kan vente seg av høstens statsbudsjett. Jeg tror statsrådene kan regne med tålmodighet fram til i høst, men da må de for alvor levere, sier han.
Med dette roer kanskje nestlederen gemyttene til det forestående landsmøtet samtidig som han kjøper FrP-statsrådene mer tid. Om taktikken vil virke, gjenstår å se. Ikke vet jeg heller hvilken utålmodighet som er fremkommet fra «rørsla» eller om store deler av partiet er såre fornøyd med faktisk å ha blitt et regjeringsparti.
Videre påpeker Sandberg at det er viktig at FrP «ikke slutter å presse på for en strengere innvandringspolitikk i offentligheten, selv om partiet sitter i regjering.» Ikke minst synes det å handle om at FrP vet at de har en annen, og straks tyngre, samarbeidspartner som trenger noe bearbeiding, nemlig Høyre:
– Når vi går fra opposisjon til posisjon er det viktig at vi viderefører det trykket vi har hatt på innvandringspolitikk. Det kan ikke være sånn at vi slutter å delta aktivt i den debatten fordi vi sitter i regjering, tvert imot må vi benytte anledningen til å få Høyre til å gå inn for vår politikk, sier Sandberg.
Urealistisk?
Hvis Sandberg faktisk har rett i at samarbeidsavtalen har det handlingsrommet han tror, er det selvsagt håp for FrPs innvandringspolitikk. Dog har jeg mine tvil, ikke minst fordi jeg tror V og KrF da vil hevde at intensjonen med avtalen er brutt. For Høyre vil det antakelig ikke bety så mye, da de virker mest opptatt av å opprettholde avtalen uansett konsekvens for innvandrings- og integreringspolitikken. Kanskje ikke underlig, da Høyres innvandringspolitikk ligger tettere til sentrumspartiene enn til FrP. Da er det liten tvil om hvem som kan bli sittende igjen med svarte-Per.
Så når Per Sandberg sier at de «ikke skal la seg binde», er det fristende å si: det toget er gått. Men klarer den samme Sandberg å beholde samarbeidsavtalen og samtidig få gjennomført FrPs politikk på innvandrings- og integreringsfeltet, da leverer han en bragd av dimensjoner.
Foreløpig legger jeg gratulasjonen inn i kalenderen merket «høst 2014: før statsbudsjettet».