Rapporten ”Nytt tankesett, nytt menneskesyn. Om rituell legemsbeskadigelse av jentebarn”, åpner med nye tall på omfanget av jenter i dagens Norge som er i risikosonen for kjønnslemlestelse. Gruppene har økt dramatisk siste tiåret (mer enn dobling), til nå 13 605 jenter i første- og andregenerasjon i alderen 0-19 år. Over halvparten av dem er i den sårbare/vergeløse alderen 0-9 år.
Tallene er bestilt hos SSB, og dateres til 1.januar 2013.
HRS definerer land der det er en utbredelsesprosent på kjønnslemlestelse på 70 prosent eller mer, som høyrisikoland. Våre tall viser at per 1.januar 2013 tilhørte hele 11 328 jenter høyrisikogrupper.
I Oslo kommune var tallene henholdsvis 4 598 jenter i risikosonen, hvor 58 prosent av dem er i den sårbare/vergeløse alderen 0-9 år. 4 012 Oslojenter kommer fra høyrisikoland.
I 1993 fjernet Helsedirektoratet på eget initiativ den såkalte helkroppundersøkelsen av også jentebarn, til protester fra fagekspertisen, barnelegene og helsesøstre. Tidspunktet sammenfalt med den økende innvandringen fra land der kjønnslemlestelse er utbredt, ikke minst Somalia. Tre år senere ble loven om kjønnslemlestelse innført, en lov som aldri har vært rettslig prøvd til tross for at det flere ganger er avdekket kjønnslemlestelse av norskfødte jenter, ikke minst på bakgrunn av dokumentasjonsarbeid gjort av HRS.
I 2009 ble det innført tilbud om frivillig helkroppundersøkelse til utvalgte innvandrergrupper. Tilbudet ble utvidet til landsbasis i 2011. NKVTS kartla bruken av tilbudet. Av 200 familier tok seks imot tilbudet.
Både lovverket og helsetilbudet kan med rette kalles et politisk mageplask?
HRS argumenterer i rapporten for at helkroppundersøkelsen gjeninnføres og for en nytt lovverk, dette fordi foreldre slipper straffeforfølgelse ved å påstå at de ikke visste at barnet var blitt lemlestet/det ble gjort bak ryggen deres, som det typisk heter. Vi foreslår derfor følgende:
En anmeldelsesplikt for foreldre/foresatte ved avdekket rituell legemsbeskadigelse av eget barn, med øvre strafferamme på for eksempel seks år, og der foreldre/foresatte som bryter loven også skal kunne risikere omsorgsovertakelse av barnet.
Barnet skal selvsagt ha medisinsk hjelp umiddelbart, som også er intensjonen bak forslaget. Videre ligger det i sakens natur at foreldre/foresatte kjenner til at legemsbeskadigelsen er gjort. Man ser med det blotte øye legemsbeskadigelsen når man steller spedbarnet eller det lille barnet hvis man snakker om de vanligste, tradisjonelle typene lemlestelse. Sårene fører også til blødninger, ofte voldsomme blødninger, og sårene skal dessuten heles og barnets hygiene kan ikke ivaretas som normalt under helingsprosessen. Når barnet er gammelt nok til å ivareta egen hygiene, som aldersmessig vil variere noe fra familie til familie og fra kultur til kultur, har det også språk. Å utsette barnet da for en slik alvorlig rituell legemsbeskadigelse, vil utløse så kraftige smertereaksjoner og ettervirkninger i form av psykiske og fysiske smerter, at det vil være umulig for foreldre/foresatte ikke å forstå at barnet er skadet – hvis overgrepet skulle ha vært gjort bak ryggen deres. Barnet vil selvsagt formidle i klartekst at «noen» har påført det smerter og skader.
I tillegg mener vi påtalemakten også må instrueres til å ta ut tiltale for grov omsorgssvikt, straffelovens §219, når det avdekkes rituell legemsbeskadigelse i jenters underliv.
HRS-rapporten N-2-2014: Nytt tankesett, nytt menneskesyn: Om rituell legemsbeskadigelse av jentebarn
På Stortinget i dag avholdes seminar om disse temaene. Her er programmet:
11.15 – 11.20 Velkommen v/ Kari Kjønaas Kjos, leder av Helsekomiteen
11.20 – 11.40 Innledning v/ Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service (HRS)
11.40 – 12.00 Å leve som omskåret – en historie fra virkeligheten
12.00 – 12.40 Myte og sannhet rundt helkroppsundersøkelse av jentebarn v/ helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre
12.40-13.10 Etikk, omskjæring og helkroppsundersøkelser v/ Jan Helge Solbakk, Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
13.15 – 14.00 Har politiet riktig verktøy i kampen mot kjønnslemlestelse? v/representant fra Seksjon for volds- og seksualforbrytelser (Oslo politidistrikt)